Aktuelt

Dommerforeningen kan slutte seg til hovedtrekkene i Domstolkommisjonens forslag. Dette er hvorfor.

– Det høye tempoet vi har på digitalisering stiller store krav til juridisk kompetanse, sier Haakon Hertzberg, assisterende kunnskapsdirektør i NAV, til etatens interne nettmagasin MEMU. Juristforbundets president Håvard Holm kunne ikke vært mer enig.

Vi har mottatt delinnstillingen om forslag til fremtidig domstolstruktur.
Dommerforeningen kan i det vesentlige slutte seg til de forslag til ny struktur som er foreslått av kommisjonen.

Dommerforeningen har forståelse for at mange av forslagene vil berøre flere av våre medlemmers arbeidssituasjon. Samfunnsforholdene har likevel endret seg siden siste strukturreform. Stikkord er bl a mer tidkrevende og komplekse saker og økt internasjonalisering. Dette stiller krav til endring for å opprettholde kvaliteten på domstolenes avgjørelser. Dommerforeningen mener det er viktig at domstolene får en størrelse som gjør at det kan etableres gode fagmiljø i de enkelte domstoler. Dette vil også reduserer sårbarhet ved sykdom og annet fravær.

Vi mener videre det er helt nødvendig at etterutdanning og annet kompetansearbeid i domstolene kan gjennomføres uten at saksavviklingen rammes. Større enheter gjør også at det kan legges til rette for en moderat spesialisering av dommere.
Særdomstolsutvalget pekte på behovet for spesialisering av dommere som behandler saker om barn. Etter Dommerforeningens syn ivaretar det foreliggende forslag også dette hensynet.

Større domstoler vil etter Dommerforeningens syn også bidra til å sikre rekrutteringen av dommere.

Dommerforeningen mener 8-10 dømmende årsverk pr domstol vil sikre de hensyn som er nevnt ovenfor. Forslaget til flertallet i Domstolkommisjonen ivaretar disse hensyn på en god måte. Flertallets forslag med en struktur på 22 tingretter og med 30 bemannede rettssteder sikrer også den nødvendige tilgang til domstolene for innbyggerne.
Enkelte deler av landet, særlig Nord Norge, byr på særlige utfordringer, på grunn av store avstander. Etter Dommerforeningens syn er disse hensyn også ivaretatt på en god måte i innstillingen. Likeledes mener Dommerforeningen at den samiske dimensjon er godt ivaretatt i forslaget.

Forslaget til reform vil også kunne bidra til gjennomføring av digitaliserte domstoler over hele landet og til gjennomføring av bevissikring i form av lyd- og bildeopptak.

Nærmere opplysninger om Dommerforeningens syn kan fås ved henvendelse til Dommerforeningens leder, lagdommer Wiggo Storhaug Larssen, på telefon 90560147 (eventuelt Whats App) eller til nestlederen, tingrettsdommer Kirsten Bleskestad, på telefon 90116588.

Alle offentlig ansatte som er født fra og med 1963 vil fra 01.01.2020 få en ny pensjonsordning. For denne gruppen stoppet opptjeningen i den gamle tjenestepensjonsordning 31.12.2019. 

Hovedstyret har vedtatt nye retningslinjer for innmelding i internasjonale profesjonsfaglige foreninger og medlemskap i nasjonale eller internasjonale ideelle organisasjoner som har relevans for Juristforbundets seksjoner og medlemsforeninger.

I en årrekke har prisvinneren vært en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Riksadvokaten har også satt foten ned når politikere har utfordret grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Juristforbundet deler ut to mastergradsstipender á kr. 25.000,- for høstsemesteret 2019 til studentmedlemmer. 

Fra 2017 kan du kunnet investere kr 40 000 årlig i Individuell Pensjonssparing, såkalt IPS, som har regler om utsatt skatt og skattesymmetri, mens det tidligere ikke har vært skattesymmetri.Fra 2022 senkes det maksimale sparebeløpet til kr 15 000. Produktet har slått tålelig godt an.