2021

Rettssikkerhetskonferansen er i år tilbake i Gamle Logen – med fremmedkrigere, mediepåvirkning av straffesaker, juristmangel i kommuner og Rettssikkerhetsprisen som noen av programpostene.

Hvert år inngår Juristforbundet humanitære samarbeidsavtaler med utvalgte organisasjoner som vektlegger rettssikkerhet, noe som inkluderer økonomisk støtte. For 2021 har hovedstyret valgt å vektlegge frivillig studentdrevet rettshjelp og et rettssikkerhetsprosjekt for kvinner i Guatemala.

Mange av oss trenger hjelp til å forstå det kompliserte lov- og regelverket, få vite hvilke rettigheter og plikter vi har. Det finnes et stort udekket behov for rettshjelp. – Vi trenger et større og bredere tilbud innenfor lavterskel rettshjelp, mener Katrine Bratteberg, visepresident i Juristforbundet. – Men det må ikke gå på bekostning av etablerte tiltak som gjør en svært verdifull jobb.

Akademikerne brøt lønnsforhandlingene både i stat og kommune 26. april. Fristen for å komme til enighet i meklingen er ved midnatt 26. mai.

En god lønnsvekst er avgjørende for at Oslo kommune ikke skal tape i konkurransen med privat sektor. Det er synd at kommunen ikke innser det, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne.

Våre lektormedlemmer har forventninger om et godt oppgjør – og det fortjener de. Det handler om mye mer enn den eksepsjonelle innsatsen de har lagt ned det siste året, sier Tonje Leborg, leder i Akademikerne kommune.

Akademikerne har brutt lønnsforhandlingene i staten. – Statens tilbud vil i realiteten gi våre medlemmer reallønnsnedgang.  Derfor ber vi nå om bistand fra Riksmekleren, sier forhandlingsleder Kari Tønnessen Nordli i Akademikerne stat.

- Pandemien har vist hvor viktig det er at staten har omstillingsevne og leverer gode, effektive tjenester. Det kan vi ikke ta for gitt. Vi må sørge for at lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor ikke blir for stort, sier leder i Akademikerne stat, Kari Tønnessen Nordli.

- En god lønnsvekst er avgjørende for at ikke Oslo skal tape i konkurransen med privat sektor, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne.

Årets lønnsoppgjør et såkalt mellomoppgjør. Dette betyr at det bare forhandles om lønn. Revisjoner av avtaleverket skal i utgangspunktet ikke forhandles før neste år. Juristforbundet og Akademikerne krever reallønnsvekst, så det forventes et tøft oppgjør.

Debatten har rast etter at regjeringen foreslo å endre gradsforskriften, og på den måten åpne for at flere skal kunne tilby jusutdanning. Juristforbundet er ikke negative til at andre institusjoner kan utdanne jurister, men savner blant annet grundigere analyser som kartlegger arbeidsmarkedets behov.

De siste årene har vi opplevd frontfaget som en tvangstrøye i oppgjørene. Lønnsforhandlingene må sørge for at ikke høyt utdannede går til privat sektor, sier leder i Akademikerne kommune, Tonje Leborg.

Sykehusansatte har stått i frontlinjen i pandemien og demonstrert hvor uunnværlige de er for samfunnet. Samtidig sliter mange sykehus med å rekruttere og beholde leger og andre høyt utdannede, sier Rune Frøyland, leder for Akademikerne helse.

A-delsforhandlingene i Spekter SAN har startet i dag hvor særlig forhandlingsprosessen med frister blir behandlet; blant annet fristene for når lokale forhandlinger og avsluttende sentrale forhandlinger skal være sluttført.

Noen gjør mer for rettssikkerheten enn andre. Noen kjemper hardere for at loven skal være lik for alle, at alle skal ha samme mulighet for å få de rettighetene lov- og regelverket gir dem. Det er disse Juristforbundet ønsker å trekke fram som eksempler og helter – som verdige til Rettssikkerhetsprisen 2021.

Fjorårets oppgjør var svakere for ansatte i staten, kommunene og sykehusene enn i privat sektor, viser endelig rapport fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU).

De kommunene som har ansatte jurister, fortrinnsvis bruker den juridiske kompetansen som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet «plan og bygg». Det viser en undersøkelse Rambøll utførte for Juristforbundet i 2020.

– Det er vesentlig at innbyggernes lovbestemte rett til veiledning, klage og overprøving sikres uavhengig av geografisk tilhørighet, økonomi og egne ressurser. Tilgang til juridisk kompetanse i kommunene er en forutsetning for å oppfylle disse kravene.

De fleste områder hvor kommunen utøver myndighet er regulert i lov og forskrifter. Innbyggerne har derfor et stort behov for juridisk veiledning fra kommunen. Dette er et vesentlig argument for at enhver kommune bør ha minst én jurist ansatt.