Er du offentlig ansatt? Slik blir pensjonen din fra 2020

Offentlig ansatte født i 1962 eller tidligere

De eldste ansatte vil i all hovedsak beholde pensjonsordningen som gjaldt frem til 2020. Det vil si at de beholder en ordning med avtalefestet pensjon (AFP) som gir pensjon mellom 62 år til 67 år til de som velger å slutte å jobbe før 67 år, og en tjenestepensjonsordning som gir livsvarig pensjon som et supplement til folketrygdens alderspensjon. Som tidligere kan de ikke ta ut offentlig tjenestepensjon før de fyller 67 år.

AFP tilsvarer om lag det den ansatte ville fått i alderspensjon fra folketrygden fra 67 år, før levealdersjustering. Fra 65 år beregnes AFP som 66 prosent av sluttlønn, justert for tjenestetid, dersom dette gir en høyere pensjon. Denne typen AFP avkortes mot arbeidsinntekt. Unntaket er hvis AFP regnes som 66 prosent av sluttlønn og inntekten kommer fra et arbeidsforhold som ikke er i offentlig sektor. Det er kun de som velger å slutte å jobbe helt eller delvis før 67 år som får AFP. De som tar ut AFP går over til tjenestepensjon i kombinasjon med alderspensjon fra folketrygden fra 67 år.  

Tjenestepensjonsordningen garanterer alle som har full opptjening en samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon på minst 66 prosent av siste lønn, før levealdersjustering. Levealdersjustering vil si at pensjonen skal justeres for utviklingen i befolkningens levealder. Med andre ord skal årlig pensjon for nye alderspensjonister reduseres dersom levealderen øker. Dette fører i utgangspunktet til at det garanterte pensjonsnivået blir lavere enn 66 prosent. En såkalt individuell garanti sikrer imidlertid alle som er født før 1959 minst 66 prosent i pensjon dersom de har full opptjening, 30 år. Ansatte født i 1959 til 1962 har også en individuell garanti, men disse får noe mindre enn de eldre årskullene.  

Det er tillatt å utsette pensjonsuttaket til etter 67 år. Dette vil føre til at pensjonsnivået øker, men kun inntil en viss alder. De som jobber ut over denne alderen vil oppleve at samlet pensjon (tjenestepensjon og folketrygd) slutter å vokse. Sammensetningen av pensjonen blir imidlertid endret, ved at folketrygden fortsetter å stige og tjenestepensjonen blir tilsvarende lavere. De som har valgt å ta ut alderspensjon fra folketrygden før de slutter å jobbe vil kunne oppleve at samlet årlig pensjon blir lavere jo lengre de jobber. Du kan lese mer om dette her .

Uføre som er født i 1962 eller tidligere vil som tidligere få opptjening av alderspensjon frem til 67 år, og gå over til alderspensjon ved samme alder. Unntaket er ansatte med særaldersgrense, som vil få opptjening til, og gå over til alderspensjon ved, aldersgrensen.

Offentlig ansatte født i 1963 eller senere
For de som er født i 1963 eller senere stoppet opptjeningen i den gamle tjenestepensjonsordningen 31.12.2019. Fra 1. januar 2020 tjener de opp pensjon i en helt ny og annerledes tjenestepensjonsordning.

Alle som har jobbet i offentlig sektor før 2020, og som samlet sett har jobbet minst 3 år i det offentlige, vil få pensjon fra den gamle pensjonsordningen for det de har tjent opp frem til 2020.

Både opptjeningstid før og etter innføringen av den nye pensjonsordningen teller med når 3-årskravet kontrolleres. Har du for eksempel 2 års opptjening frem til 31.12.2019, og fortsetter i minst ett år i den nye pensjonsordningen, vil du få pensjon fra gammel pensjonsordning for de 2 årene i gammel ordning. Pensjon fra den gamle ordningen beregnes ut fra siste registrerte arbeidsinntekt i ordningen. Det vil si lønn per 31.12.2019 for de som var ansatt ved overgangen til ny ordning. Denne lønnen vil bli regulert i takt med veksten i folketrygdens grunnbeløp, G, frem til pensjonsuttak.  

I tillegg vil de så få pensjon fra den nye tjenestepensjonsordningen. Denne ordningen kalles en pålagsordning siden tjenestepensjonen beregnes uavhengig av alderspensjon fra folketrygden, i motsetning til i den gamle pensjonsordningen der disse to pensjonene skal ses i sammenheng.

I påslagsordningen tjener de ansatte hvert år opp en viss andel av lønn til en såkalt pensjonsbeholdning. Den årlige opptjeningen tilsvarer:

• 5,7 prosent av inntekt mellom 0 og 12 G[1]
• et tillegg på 18,1 prosent for inntekt mellom 7,1 G og 12 G[2].

Beholdningen som er tjent opp tidligere år blir hvert år regulert i takt med veksten i G. Størrelsen på årlig pensjon avhenger av størrelsen på pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Beholdningen deles på folketrygdens delingstall[3] for å finne årlig pensjon.

I motsetning til de eldste ansatte som beholder den gamle pensjonsordningen, kan de som får den nye pensjonsordningen velge når de vil ta ut tjenestepensjon fra fylte 62 år. Dette gjelder både pensjon fra påslagsordningen og eventuell opptjening i dagens ordning fra før 2020. De kan også velge å ta ut delvis pensjon, og pensjonen skal ikke avkortes mot eventuell samtidig arbeidsinntekt. Jo senere pensjonen tas ut, jo høyere blir den. Dette skyldes dels at det blir færre år å fordele pensjonsbeholdningen på, dels at opptjeningen øker ved senere uttak.

Påslagspensjonen utbetales livsvarig, og kvinner og menn vil få lik pensjon hvis de har hatt lik inntektskarriere.

De som slutter i offentlig sektor før uttak av pensjon vil beholde den opptjente pensjonsbeholdningen. Beholdningen blir hvert år frem til uttak av pensjon regulert i takt med den årlige reguleringen av G, på samme måte som om de fortsatt hadde vært ansatt.

Det kreves minst 1 års samlet opptjening i offentlig sektor for å få rett på alderspensjon fra påslagsordningen. Også her regnes samlet opptjeningstid uavhengig av om opptjeningen skjedde før eller etter 01.01.2020. Har du for eksempel 1 års opptjening før 01.01.2020, og er ansatt i offentlig sektor fra 01.01.2020 til 01.07.2020, så vi vil du få pensjon fra ny pensjonsordning for de 6 månedene du var ansatt i 2020, selv om opptjeningstiden i ny pensjonsordning isolert sett er lavere enn 1 år.   

De som får ny tjenestepensjon fra 2020 er også omfattet av en helt annen avtalefestet pensjon (AFP) enn de eldre ansatte. Alle detaljene i den nye AFP-ordningen er ikke på plass, men den skal i utgangspunktet utformes etter mønster av den private AFP-ordningen. Dette innebærer blant annet at den er en kvalifikasjonsordning, hvilket vil si at den ansatte må tilfredsstille visse vilkår for få rett til AFP. I privat AFP er et sentralt vilkår at du må ha vært tilsluttet AFP-ordningen i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år. Et annet vilkår er at du må stå i stilling når du tar ut AFP. Du får heller ikke AFP dersom du mottar uførepensjon etter fylte 62 år.

Den nye AFP-en fastsettes ut fra en fiktiv pensjonsbeholdning som beregnes ut fra all pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G i alderen 13 - 61 år. Dette betyr at også inntekt fra privat sektor bidrar til fastsettelsen av AFP. Ved uttak deles den fiktive pensjonsbeholdningen på folketrygdens delingstall for å finne årlig pensjon på samme måte som i den nye påslagsordningen og i folketrygden.

Det skal etableres et system som gjør det mulig å medregne opptjeningstid i AFP mellom offentlig og privat sektor.

For de som ikke får rett på AFP, tjenes det opp en såkalt «betinget» tjenestepensjon. Opptjening av denne starter i 2020, og er på

• 3 prosent av inntekt opp til 7,1 G

Opptjeningen av betinget tjenestepensjon skjer til og med det året en fyller 61 år.

Overgangsordninger
I forbindelse med omleggingen av pensjonsordningen for offentlig ansatte er det også innført to overgangsordninger. For det første vil ansatte som er født fra og med 1963 til og med 1970, få et overgangstillegg dersom de tar ut pensjon i alderen 62 år til 67 år. For de som er født i 1963 er tillegget 0,15 G i året og utbetales frem til 67 år. Det avkortes ved kort tjenestetid og med gjennomsnittlig stillingsprosent. Overgangstillegget avtrappes med fødselsår, det vil si at personer født senere enn 1963 får en avtagende andel av 0,15 G.

Videre får de som er født fra og med 1963 til og med 1967 et såkalt 2011-tillegg dersom de har hatt opptjening i offentlig tjenestepensjon før 2011. Tillegget utgjør maksimalt 1,5 prosent av lønn pr. 01.01.2020, justert for hvor mye opptjening den ansatte hadde før 2011. Tillegget skal også reduseres med årskull slik at kun de som er født i 1963 får fullt tillegg, mens de som er yngre får avtagende andel av tillegget.

Det er foreløpig ikke avklart hvordan alderspensjonen skal beregnes for uføre som er født i 1963 eller senere. Spørsmålet er satt på vent til etter at Stortinget har vedtatt endelige regler for beregning av uføres alderspensjon fra folketrygden.

Det er heller ikke endelig avklart hvilken pensjon ansatte som omfattes av den nye pensjonsordningen og som har særaldersgrense skal få. Partene i offentlig sektor forhandler om dette våren 2020.