Artikler
Det snakkes av og til om «uførefellen». Fellen er der for de som er/blir mindre enn 50 prosent uføre og som senere får økt uføregrad.
I mars inngikk et bredt flertall på Stortinget et pensjonsforlik. Hensikten med forliket er å styrke pensjonssystemets sosiale og økonomiske bærekraft. De foreslåtte endringene er i hovedsak basert på Pensjonsutvalgets rapport og de skal tre i kraft fra og med 2026. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på hovedpunktene i forliket, og hvilke rettslige, faktiske og samfunnsmessige konsekvenser det innebærer.
«Røde dager» er en norsk betegnelse for offentlige høytids- og fridager, som gjerne markeres med rødt i kalenderen. Da har arbeidstaker fri fra jobb, men hvilke konsekvenser får det for lønnen?
Det var ikke ulovlig å omorganisere overtallige domstolledere til rene dømmende stillinger, konkluderte Høyesterett nylig. Hva vil dette si for fremtidige endringsprosesser?
Høyesterett avsa 21. desember 2023 en dom om hva som utgjør et varsel etter arbeidsmiljøloven. Spørsmålet var om en e-post med kritisk innhold fra en tillitsvalgt til ledelsen var et varsel i arbeidsmiljølovens forstand. Dommen er avsagt under dissens 4-1.
Ved inngangen til 2024 ble det innført flere praktisk viktige endringer i arbeidsmiljøloven. Noen av endringene er et resultat av Fougner-utvalget, NOU 2021:9 om Fremtidens arbeidsliv og den norske modellen, mens andre endringer er samfunnspolitisk motivert for å klargjøre og styrke arbeidstakernes stilling i arbeidslivet, og med det formål å fremme et trygt og seriøst arbeidsliv.
Arbeidsmiljøloven kapittel 10 fastsetter grenser for arbeidstidens lengde, herunder fordeling av disse timene i løpet av døgnet. Vår erfaring er at disse rammene, og unntakene for disse, i det vesentlige etterleves i norsk arbeidsliv.
Mange av henvendelsene Juristforbundets Advokatkontor mottar, er relatert til mer praktiske og personlige problemstillinger i tilknytning til arbeidsforholdet. I det moderne arbeidslivet vil det være en viktig side av ledergjerningen å ivareta arbeidstakerne utover det rent faglige, og på den måten bidra til at medarbeiderne utvikles, trives og får sjonglert mellom jobb og privatliv. Det er viktig at dette følges opp i de mer formelle samtalene som for mange tas ved overgangen til nytt arbeidsår.
Juristforbundet har på vegne av medlem hatt en sak til behandling i Diskrimineringsnemnda, jf. sak 2022/631. Tema i saken var ansettelse i en større statlig virksomhet, hvor arbeidstaker mente seg diskriminert på grunn av funksjonsnedsettelse. Nemnda ga henne medhold i at hun var diskriminert, og hun ble tilkjent økonomisk kompensasjon.