Aktuelt

Regjeringspartienes budsjettavtale med Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at kuttene som følge av «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen» ( ABE-reformen) øker fra 0,5 til 0,7 prosent. Samtidig er det satt av 5,5 millioner i ekstra grunnbevilgning til domstolene. Til sammen betyr det ca. status quo for domstolene sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett.

Sammen med flere samarbeidspartnere har Juristforbundet fått gjennomslag for at støtten til frivillig rettshjelp ikke må kuttes. Faktisk ser det ut til at det omforente budsjettforslaget fra de fire samarbeidspartiene gir en økning i støtten på ca. 5 millioner kroner. Regjeringens opprinnelige budsjettforslag tilsa en kutt i støtten på ca. 15 millioner.

Ingjerd Thune, leder av Dommerforeningen, og Curt A. Lier, president i Juristforbundet, kommenterer regjeringens forslag til kutt i statsbudsjett 2018.

Juristforbundet deltok på høring om statsbudsjett 2018, i Stortingets justiskomité. President Curt A. Lier kommenterte blant annet regjeringens forslag til kutt for frivillige retthjelpstiltak, og manglende oppfølging av handlingsplan for bekjempelse av vold og overgrep mot barn.

Murat Arslan, leder av den nedlagte tyrkiske Dommerforeningen Yarsav, har fått den tsjekkiske Vaclav Havel prisen.

Rettssikkerhetsprisen 2017 fra Norges Juristforbund går til Jan E. Helgesen ved Senter for menneskerettigheter. I en tid da grunnleggende rettsstatlig infrastruktur og sentrale rettssikkerhetsinstitusjoner er under press i nære land som Polen, Ungarn og Tyrkia, trekker juryen frem Helgesens omfattende arbeid som norsk representant i Veneziakommisjonen siden starten i 1990.

26. september ble det sluppet tre rapporter som har undersøkt Norges oppfyllelse av barns rettigheter. Norge får krass kritikk fra ekspertene på en rekke områder. Juristforbundet står bak den den ene av rapportene som en av medlemmene i Forum for barnekonvensjonen.

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør, noe som innebærer at det kun er økonomien som skal reguleres med mindre partene er enige om annet. Men med bakgrunn i at Akademikerne fikk en egen hovedtariffavtale (HTA) i staten i 2016 og at partene er enige om å videreutvikle denne (jf. Protokolltilførsel 2 i HTA), innebærer lønnsoppgjøret flere elementer enn økonomi. Det er viktig å understreke at fellesbestemmelser som permisjoner, pensjon og andre sosiale rettigheter, ikke er gjenstand for forhandlinger i år. Fellesbestemmelsene vil fortsatt være like for alle statsansatte og vil forhandles sentralt i hovedtariffoppgjørene.