Aktuelt
Den internasjonale dommerforeningen har bedt FN etablere 11. januar som en internasjonal dag for rettslig uavhengighet. Den norske dommerforeningen støtter forslaget, og ber regjeringen gjøre det samme.
Visepresident Benedicte Gram-Knutsen er av valgkomiteen innstilt til gjenvalg på Juristforbundets landsmøte 8.-9. november. Det samme gjelder de landsmøtevalgte styremedlemmene Jon Ole Bjørklund Whist og Ina Anett Grunnvåg. President Sverre J. W. Bromander er ikke på valg i år.
Digital rettssikkerhet, domstolenes uavhengighet og rettsstatens tilstand var noen av de sentrale temaene under årets Rettssikkerhetskonferanse.
Dommerforeningen har sendt brev til både statsministeren og stortingspresidenten, for å lufte foreningens bekymring for at Fosen-saken har dratt ut i tid og at det kan være med på å svekke folks tillit til rettsstaten. Svarene har ikke endret vårt syn, sier Dommerforeningens leder.
Til tross for at det er over to år siden Høyesterett avsa dom i Fosen-saken, har ikke avgjørelsen blitt tilstrekkelig fulgt opp. Nå må regjeringen og Stortinget respektere dommen. Hvis ikke svekkes tilliten til rettsstaten, frykter Dommerforeningen.
Når politikerne måler effektiviteten i domstolene ser de på saksbehandlingstiden. Det de ikke ser er hvor mye arbeid som ligger bak. Hver tredje dommer jobber 50 timer eller mer i uken, og mange bruker helger og ferier for å komme á jour. Fortsetter det slik frykter jeg det vil gå ut over dommernes helse, rekrutteringen til domstolene og rettssikkerheten til innbyggerne.
Norge har fått kritikk fra internasjonale overvåkingsorganer for omfattende bruk av isolasjon. Terskelen for å idømme isolering skal være høy, og det bør stilles strenge krav til begrunnelsen. Dommerforeningens fagutvalg for menneskerettigheter har derfor laget en veileder som skal fungere som et praktisk oppslagsverktøy for dommere i saker om isolasjon.
I forslaget til statsbudsjett er domstolenes økonomiske ramme satt til 3,08 milliarder kroner – en økning på over 8 prosent. Likevel varsler Domstoladministrasjonen at ansettelsesstoppen vil vedvare. Det bekymrer Dommerforeningen.
Hensikten med domstolreformen var å øke effektiviteten i domstolene og å styrke rettssikkerheten til folk flest. En reversering slik regjeringen legger opp til er ikke klokt, mener Juristforbundet.
Flertallet av landets dommere ønsker ikke å gå tilbake til den gamle domstolstrukturen. En full reversering er ikke hensiktsmessig, mener Dommerforeningen. Det kan likevel være fornuftig med justeringer i domstolstrukturen noen steder.
Debatten har rast om domstolreformen som ble innført i fjor, og en mulig reversering av denne. Også blant dommerne er det ulike oppfatninger viser Dommerforeningens ferske undersøkelse. Men det nesten alle er enige om er at den forrige domstolstrukturen var overmoden for endringer.
Den norske Dommerforening støtter at barns grunnleggende rettigheter må styrkes i den nye barneloven. Dommerforeningen fremhever barns rett til privatliv, til å bli hørt og til å medvirke i mekling.
Dommerforeningen er bekymret over at det ikke foreslås noen reell økning i salærsatsen i endringene til statsbudsjettet for 2022.
Norges engasjement i rettsstatsoppbygging i Afghanistan har bidratt til at kvinner har tatt modige valg og inntatt viktige posisjoner i det afghanske samfunnet. De befinner seg nå i en dramatisk og uforutsigbar situasjon, og trenger vår hjelp.
Den nye domstolstrukturen påvirker arbeidshverdagen til mange av våre medlemmer. Derfor har Dommerforeningen (DnD) forhandlet fram en avtale med Domstoladministrasjonen (DA) for å sikre medlemmenes arbeidsbetingelser på en best mulig måte.