Ny IA-avtale – Hva skjer nå?

Etter en langvarig prosess ble partene enige om en ny IA-avtale 12. februar 2025. Den varer ut 2028. Avtalen bygger i stor grad på den forrige, men legger også betydelig vekt på en bred kunnskapsinnhenting om sykefraværet og hvordan man kan forebygge og redusere dette.

Hva er IA-avtalen?

IA-avtalen er en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, som opprinnelig ble inngått i 2001 som et samarbeid mellom myndighetene, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner. Arbeids- og inkluderingsdepartementet representerer myndighetene og inngår avtalen på deres vegne. På arbeidstakersiden deltar LO, Unio, YS og Akademikerne, mens arbeidsgiversiden består av NHO, KS, Spekter, Virke og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i rollen som arbeidsgiver i staten. Avtalens primære mål er å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet. Et kjernepunkt er å fremme samarbeidet mellom tillitsvalgte og arbeidsgivere på den enkelte arbeidsplass, med sikte på å skape et godt arbeidsmiljø gjennom felles, forebyggende arbeidsmiljøinnsats. Siden 2001 har avtalen blitt fornyet fire ganger.

Hva sier den nye IA-avtalen om sykelønnsordningen?

I avtalen står det “Partene er opptatt av god trepartsdialog og viser til at endringer i sentrale velferdsordninger baseres på brede forlik. Partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting. Basert på kunnskapen innhentet som følge av denne avtalen vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak.”

Teksten innebærer at partene fremdeles har hånden på rattet i forhold til sykelønnsordningen og rammebetingelser som har betydning for sentrale velferdsordninger. Avtalen fastslår at endringer i sentrale velferdsordninger må baseres på brede forlik, og at partene i arbeidslivet skal involveres og inngå i brede forlik. 

Vi har forpliktet oss til en bred kunnskapsinnhenting om virkningsfulle tiltak for å få ned sykefraværet. Når dette er gjennomført er vi forpliktet til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak. Det vil være i strid med avtalen dersom myndighetene ensidig går inn for endringer i sykelønnsordningen og rammebetingelser omkring sykefraværsarbeidet.

Hva er de viktigste virkemidlene i IA-avtalen?

Staten bidrar med sentrale ressurser og virkemidler i IA-avtalen, hvor avtalepartene har forpliktet seg til å følge opp og tilrettelegge for aktiviteter som støtter avtalens intensjoner. For arbeidstakersiden er mobilisering og opplæring av tillitsvalgte en sentral forpliktelse i dette arbeidet. 

For Akademikerne er også disse virkemidlene viktig i den nye IA-avtalen:

• Bransjerettet innsats gjennom egne bransjeprogrammer, som har vært spesielt rettet mot bransjer med høyt sykefravær eller høy omstillingstakt.
• Navs arbeidslivssentre som en organisatorisk enhet med oppgave å støtte IA-arbeidet i ulike virksomheter.
• Arbeidsmiljøsatsingen som skal gi skreddersydde verktøy for tillitsvalgte og ledere til bruk i det forebyggende arbeidet lokalt i den enkelte virksomhet.
• Økonomisk tilskudd fra NAV til ekspertbistand.
• Samarbeidsprosjekt med Legeforeningen om «Bærekraft på legekontoret og sykemelding» - skal styrke fastlegenes rolle og øke helsekompetansen i befolkningen.

Hva var det viktigste målet for Akademikerne i IA-forhandlingen?

Akademikernes hovedmål i IA-forhandlinger har vært å sikre en avtale som forplikter både partene og myndighetene til et tett samarbeid om å redusere sykefraværet. 

Vi har ønsket å ivareta sykelønnsordningen og samtidig bli enige om konkrete tiltak for å få ned fraværet. Et viktig mål for oss har også vært å beholde et nasjonalt og forpliktende trepartssamarbeid, der både arbeidsgiverne, fagforeningene og myndighetene sammen jobber for et mer inkluderende arbeidsliv.

Hvordan berører den nye avtalen medlemmene og de tillitsvalgte?

IA-avtalen forplikter partene til å samarbeide om et forebyggende arbeidsmiljø og redusert sykefravær. Akademikernes styre har tidligere vedtatt en sterk oppfordring til medlemsorganisasjonene om å bidra til dette.

Avtalen betyr at IA-samarbeidet på arbeidsplassene gjenopptas – i den grad dette har ligget brakk i perioden etter nytt år. Virkemidlene i avtalen vil være tilgjengelige som før.

Hva skjer med Navs arbeidslivssentre?

Navs arbeidslivssentre har vært en del av myndighetenes forpliktelse i IA-avtalen, og det har vært bred enighet om at disse sentrene har bidratt positivt. Arbeidslivssentrene inngår også i den nye avtalen. Hvordan arbeidslivssentrene skal prioritere sine ressurser vil det bli gitt nærmere informasjon om – trolig ganske raskt.

Hva skjer med bransjeprogrammer som er finansiert av midler knyttet til IA-avtalen?

Under IA-avtalen 2019 – 2022 ble det lagt frem syv bransjeprogrammer. Akademikerne har vært involvert i programmene for sykehus og olje- og gassbransjen. Disse kan nå videreføres så sant partene i bransjen ønsker dette. Det er også aktuelt med nye bransjesatsinger. Dette skal avklares i løpet av våren..

Har IA-avtalen noen konsekvenser for utvidet bruk av egenmeldinger?

Folketrygdloven krever at sykefravær utover arbeidsgiverperioden (16 dager) skal være legemeldt, mens fravær på opptil tre dager kan være egenmeldt, uten at arbeidsgiver kan kreve legemelding. Tidligere har IA-avtalen inkludert bestemmelser om en utvidet egenmeldingsperiode, men i den siste avtaleperioden har dette kun vært en oppfordring. De fleste offentlige virksomheter har likevel praktisert en utvidet egenmeldingsperiode. Det oppfordres man fortsatt til å gjøre. Myndighetene har, med bakgrunn i fastlegesituasjonen, satt i gang en prosess knyttet til reglene om egenmelding i folketrygdloven. Blant annet har Proba Analyse levert en utredning til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om dagens ordning. Vi legger til grunn at eventuelle endringer i egenmeldingsregler blir tema mellom de sentrale IA-partene.

Hvordan kan foreninger bistå sine medlemmer i kjølvannet av ny IA-avtale?

Vi oppfordrer medlemsorganisasjonene til å vektlegge IA og forebyggende arbeidsmiljøarbeid i sin tillitsvalgtopplæring. Akademikerne vil ganske snart sende ut oppdatert versjon av vårt opplæringsmateriell.

Omtrent 30-40 prosent av sykefraværet i Norge er arbeidsrelatert, noe som gir et stort potensial for å iverksette tiltak som kan redusere sykefraværet på arbeidsplassene. Vi har også god kunnskap om at for mange kan det være positivt å være i arbeid, selv om man har en sykdom. Å tilrettelegge for dette på arbeidsplassene er derfor en viktig del av arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.

Hva skjer med de lokale IA-rådene?

I flere fylker har det vært etablert lokale IA-råd, der både myndighetene og representanter for partene har deltatt. Rådene har samarbeidet om lokale tiltak og arrangementer, samt delt kunnskap og erfaringer. Akademikerne har vært representert i de fleste av disse rådene gjennom tillitsvalgte i medlemsorganisasjonene. Vi oppfordrer til fortsatt samarbeid der man finner dette hensiktsmessig. Vi vil komme tilbake til mer informasjon om eventuell økonomisk støtte mv. til det regionale samarbeidet.

Er Akademikerne villige til å endre noe i dagens sykelønnsordning?

Vi vil beholde dagens sykelønnsordning for arbeidstakerne. Derfor er det viktig at vi har en IA-avtale med vern av sykelønnen.

Men vi mener det er rom for å forandre på hvilket sykefravær arbeidsgiverne betaler for å få ned sykefraværet. I dag betaler arbeidsgiverne de første 16 dagene, deretter tar staten over. Vi mener arbeidsgiverne bør betale mindre av korttidsfraværet og mer av langtidsfraværet.

En slik forskyving vil gi arbeidsgiverne insentiver for å forebygge og tilrettelegge bedre for at arbeidstakere kan komme tilbake fra sykemelding fortere. Det er solid kunnskap som tilsier at dette vil virke og det er bred oppslutning om et slikt tiltak. Partene i arbeidslivet må være tett på utformingen av en slik endring. Dette er viktig for å sikre at tiltaket ikke har uheldige effekter som belaster virksomhetene. En IA-avtale vil ivareta dette.

Hvordan vil Akademikerne jobbe videre med saken?

Akademikerne har et eget IA-nettverk sammen med medlemsorganisasjonene. Nettverket følger arbeidet – de vil snarlig bli kalt inn til et møte om saken og vår videre oppfølging.