Jurister og KI

Bruk av kunstig intelligens har vært en realitet i arbeidslivet i flere år allerede. Regjeringen har satt seg som mål at 80 % av statlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI i løpet av 2025, og 100 % i løpet av 2030. Så hva med juristene i staten, bruker de KI i sitt arbeid?

Juristforbundet er landets største forening for jurister, advokater, dommere og jusstudenter. Nesten 9 000 av våre medlemmer jobber i statlige virksomheter, og av disse har nesten 2 000 svart på vår undersøkelse om bruk av KI i staten.

Svarene deres viser at juristene er svært positive til å ta i bruk KI-løsninger i arbeidet sitt, og de fleste mener at det har oppgaver som egner seg til å løses ved hjelp av KI. Men bare et lite mindretall bruker KI av og til, til konkrete enkeltoppgaver. Nesten 7 av 10 bruker KI sjelden eller aldri.

Her ligger det altså et uutnyttet potensial. Det er allerede en rekke KI-verktøy på markedet som retter seg mot jurister. Og det er ikke rart, for det meste ligger godt til rette for at klassiske juristoppgaver skal kunne støttes av KI. Det handler tross alt i stor grad om å gjennomgå og behandle store tekstmengder, oppsummere og trekke ut meningsinnhold. Og juristene oppgir selv at de har oppgaver som egner seg for KI-støtte, hele 8 av 10 mener dette.

Jurister er altså en gruppe med positiv holdning til å ta i bruk KI, på oppgaver som egner seg til det. Frukten kunne ikke hengt stort lavere.

Hva så med målet om 80 % KI i staten i 2025, hva kan juristene vise oss om måloppnåelsen der?

Her er det store forskjeller mellom virksomhetene, men generelt melder halvparten av respondentene at egen virksomhet i liten grad har tatt i bruk KI. Kun 2 % oppgir at KI er tatt i bruk “i stor grad”, og 40 % “i noen grad”. Store virksomheter som politiet og statsforvalterne har langt større andel som svarer at virksomheten “i liten grad” har tatt i bruk KI.

Selv om målet om at 80 % av staten skal ha tatt i bruk KI i løpet av 2025 ikke synes nevneverdig konkretisert, viser disse resultatene at vi er et stykke unna. I alle fall er veien noe lengre hvis målet skal være noe mer enn tilfeldig og egeninitiert bruk av ChatGPT eller lignende verktøy.

Som mange andre, nærer også jurister en del bekymringer rundt innføring og bruk av KI i staten. Utfordringer rundt kildekritikk bekymrer ¾ av juristene, og nesten like mange har bekymringer rundt rettssikkerheten.

Hva kan vi lære av dette?

• Opplæring må rulles ut både bredt og dypt
  
  
• Retningslinjer må på plass, og de må svare ut viktige bekymringer
  
  
• Juristene må tas med inn i anskaffelse og utvikling av KI-verktøy

Og så kan det legges til at tillitsvalgte må tas med i arbeidet med å innføre KI som arbeidsverktøy i staten. Akademikerne slapp nylig en rapport om kunstig intelligens i kunnskapsarbeid. Den viser blant mye annet at tillitsvalgte i liten grad involveres i arbeidet med å innføre og utvikle KI på arbeidsplassen. De som skal bruke teknologien må få være med hele veien.

Juristforbundets undersøkelse gir også et konkret kunnskapsgrunnlag og en retning for det videre arbeidet med NOU 2025: 1 Felles ansvar, felles gevinst om kompetanse og partssamarbeid. I vårt svar på denne høringen har vi blant annet påpekt viktigheten av at partssamarbeidet konkretiseres og blir en praktisk og forpliktende del av virksomhetenes KI-omstilling. Det gir grunn til bekymring at en utredning om kompetanse og partssamarbeid, i så stor grad er taus når det gjelder KI. Skal partssamarbeid ha reell verdi i møte med KI, må det forstås som et aktivt og kontinuerlig samspill om strategi, prioriteringer og etisk rammeverk.

Vi vil jobbe videre for at våre medlemmer skal være rustet for å være med videre på denne teknologiske utviklingen, og for at ansvarlige myndigheter legger til rette for riktig og god opplæring og aktivt samarbeid.

Les rapporten om KI her