Ny IA-avtale i havn

Partene i arbeidslivet ble enige om den nye avtalen onsdag. Avtalen varer i 4 år. 

– Vi har fortsatt hånden på rattet i å sikre at det skal være god trepartsdialog om sykelønn og sentrale velferdsordninger, sier Randeberg.

De første to årene skal partene bruke til en bred kunnskapsinnhenting. De to siste årene er man forpliktet til å diskutere behov for justeringer og iverksetting av eventuelle tiltak. 

Partene er enige om betydningen av god trepartsdialog og legger til grunn at endringer i sentrale velferdsordninger må baseres på brede forlik. Avtalen medfører et forpliktende samarbeid om å forebygge og redusere sykefraværet.

– En IA-avtale er det beste for alle parter: Arbeidstakerne, arbeidsgiverne og samfunnet. Akademikernes mål har hele tiden vært å få til en avtale, og vi har jobbet for å få til nye forhandlinger siden bruddet for over to måneder siden. Nå begynner jobben med å få ned sykefraværet, sier Randeberg.

Den nyeste statistikken fra Nav viser at sykefraværet er på 7,2 prosent, det høyeste på 15 år. 

– Ingen ønsker å være syk. Vi må forebygge bedre og hjelpe folk som er syke, raskere tilbake i jobb. IA-avtalen inneholder mange gode tiltak, både gamle og nye.

Ja til ny kunnskap

– Vi har forpliktet oss til å innhente ny kunnskap om hvorfor sykefraværet er så høyt og hva vi kan gjøre med det, sier Randeberg.

– Det økende sykefraværet er et stort problem, både for samfunnet og den enkelte. Vi kan ikke si nei til kunnskap eller si nei til å snakke om tiltak. Den er helt avgjørende for å finne gode løsninger på en stor samfunnsutfordring, og da må sitte ved det bordet der dette er temaet, sier Randeberg.

Grep for å skrive ut færre sykemeldinger

Det har vært viktig for Akademikerne å bidra med nye og konkrete løsninger for å få ned det høye sykefraværet.

– Vi er stolte av å ha bidratt til det nye tiltaket i IA-avtalen «Bærekraft på legekontoret og sykmelding».

Fastlegenes rolle som sykemelder har vært mye diskutert i forbindelse med det høye sykefraværet.

Det nye tiltaket er både rettet mot både fastlegene og pasientene, og er todelt. Det skal lages en arena for dialog mellom partene i IA-avtalen og fastlegene. Tiltaket innebærer også bevisstgjøring og opplæringstiltak rettet mot fastlegene om deres sykemeldingspraksis, og tiltak for å øke pasientenes bevissthet og forståelse av sykefravær. Målet er at dialogen mellom lege og pasient om sykemelding skal bli bedre for å få ned antallet sykemeldinger.

– Å være i jobb er helsefremmende. Vi må øke befolkningens kunnskap om sykefravær og forståelsen av hvor viktig tilknytningen til arbeidslivet er for å ikke havne i utenforskap, sier Randeberg.

En forpliktende avtale og finansiering gjennom IA-avtalen er en forutsetning for tiltaket.

Tiltaket er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og Akademikernes medlemsforening Legeforeningen.

Andre viktige tiltak i den nye IA-avtalen:

• Et forpliktende samarbeid om å bekjempe en av de største samfunnsutfordringene vi står overfor.
• Myndighetenes økonomiske bidrag til samarbeidet for å få ned sykefraværet. 
• Forpliktende bransjerettet satsing der sykefraværsutfordringen er størst. Dette gjelder både i de bransjer man har hatt en satsing og en forsterkning av den forebyggende innsatsen gjennom eventuelle nye bransjeprogram.
• Et bedre samarbeid, gjennom en ny digital plattform, mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, Nav og fastlegen for hjelpe den sykemeldte og for å få hen raskere tilbake i jobb. 
• En forpliktelse fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden til å forsterke innsatsen på den enkelte arbeidsplass gjennom dialogen mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver.

Den første IA-avtalen ble inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. I 2022 ble avtalen videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022. I desember 2024 gikk partene fra forhandlingsbordet uten en avtale, men har nå kommet til enighet.