Stress og arbeidspress: — Å elske jobben sin er ingen garanti for å ikke møte veggen
Kristin Weholt, karriererådgiver; Line Wefald, managing partner i Advokatfirmaet Grette; og ordstyrer Vegard Valestrand. Foto: Tore Letvik/Juristen
Hvordan skal man håndtere et høyt arbeidspress? Hva er faresignalene når man er på vei til å møte veggen? Dette var noen av spørsmålene som var i fokus på Juristforbundets afterwork om mental helse og arbeidspress på torsdag.
— Jeg kjente et smell i hodet og ble svimmel. Jeg hadde hjernetåke og var aldri helt klar i hodet. Jeg hadde kjent at jeg var sliten og at noe ikke var som det skulle være, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av det.
Det sa Line Wefald, managing partner i Advokatfirmaet Grette på Juristforbundets panelsamtale om mental helse og arbeidspress. Hun møtte veggen i 2016, etter to år som senioradvokat, men stresset hadde begynt lenge før.
— Jeg hadde høye forventinger til meg selv og til hva jeg trodde arbeidsgiver krevde av meg. Jeg elsket jobben min, men dro strikken for langt i for lang tid. Plutselig følte jeg at jeg ikke dugde, at jeg ikke strakk til, og jeg begynte å tvile på vurderingene mine, fortalte hun.
— Å elske jobben sin er ingen garanti for å ikke møte veggen
Å ha kjent på utfordringer med stress er hun ikke alene om. 9 av 10 advokater kjenner på høyt stressnivå i jobben. Den siste tiden har advokatfullmektigenes hverdag med opptil 85 timer lange uker og sykmeldinger på grunn av arbeidspress vært på dagsordenen.
— Jeg lærte mye av å gå på veggen. Jeg kjente ikke meg selv godt nok, men fikk nøstet opp i det og kom styrket ut av det, sa Wefald.
Det tok et år før hun var 100 prosent tilbake igjen.
Kristin Weholt, Juristforbundets karriererådgiver, fortalte at det spesielt er unge som ikke har lært seg å kjenne på hva de egentlig tåler som er mest i faresonen.
— Det å elske jobben sin er ingen garanti for å ikke møte veggen. Man kan være i flytsonen og bli ett med oppgavene og glemme tid og sted. Det er helt nødvendig med restitusjon og hvile, sa hun.
Flere typer stress
Weholt fortalte at det er flere typer stress, og det er spesielt noen av dem man ser mest av i jobbsammenheng.
— «Burnout»-stress kommer når man har for mange krav på seg sett opp mot ressursene. Men det kan også gå andre veien ved at man har for mange ressurser sett opp mot krav, såkalt «Bore-out» stress. Det finnes også moralsk stress der arbeidsoppgavene går på akkord med ens egne verdier og går løs på faglig og moralsk integritet, sa Weholt.
Weholt fortalte at man kan dele opp stress i flere kategorier.
— Det er ikke all stress som er negativt. Man har positivt stress, som får en inn i flytsonen og som gjør en best når det gjelder. Men langvarig stress kan slå negativt ut, og det er da man må begynne å følge med på faresignalene og bremse ned.
— Stiv nakke, hodepine og vondt i magen er noen av faresignalene. Man begynner å miste overblikket over oppgavene, blir bekymret og får dårligere selvtillit. Om det går for langt, kan man få stress som gir hjernetåke og som går ut over kognitive evner, sa Weholt.
Søvn, søvn og søvn
Weholt fremhevet at for å håndtere høyt stressnivå godt er søvn, trening, kosthold, mindfulness og sosiale relasjoner helt sentralt.
— Det viktigste av alt er å få nok søvn. Søvnmangel har utrolig mye å si for stressnivået i kroppen og går ut over de kognitive evnene. Det å praktisere mindfulness bygger opp en motstandsdyktighet mot stress, sa Weholt.
Wefald la til at det er viktig å tenke gjennom hvilke forventinger man har til seg selv, og hvilke forventinger man tror ledelsen har til en.
— Mye stress kan unngås ved å ta en prat med lederen. Det gjelder å avklare hvilke forventninger ledelsen har til deg, og hvordan du oppfyller dem nå.
Weholt fremhevet at et høyt stressnivå ikke bare er et individproblem, men noe virksomheter må ta tak i.
— Toppledelsen skal gå foran som gode eksempler og skape en kultur der det kan snakkes om utfordringer ved høyt arbeidspress og stress, sa hun.