Politijuristene krever inndragningsteam for å knuse kriminelle nettverk

– Kriminelle nettverk utfører et bredt spekter av samfunnstruende kriminalitet. De leter etter markeder der de kan tjene mest mulig med minst mulig risiko. På lasset følger vold og maktkamper, og kriminaliteten veves inn i samfunnsstrukturene.

Bjarte Espe, visepolitimester i Innlandet politidistrikt, tegnet et dystert bilde av trusselen fra kriminelle nettverk under seminaret om hvordan man skal få bukt med nettverkene. Lokalet var fullsatt og minst 350 streamet arrangementet fra start til slutt.

Trusselen fra de 73 aktive kriminelle nettverkene i Norge er betydelig og økende. De opererer ofte på tvers av landegrenser og politidistrikter, de er tilpasningsdyktige mot nye lover og tiltak, og har store ressurser. Bakmennene som styrer, sitter ofte i utlandet.

Krever inndragningsteam
Et sentralt våpen mot nettverkene er inndragning av verdiene deres. Inger Coll, politiinspektør ved Politihøgskolen, viste til en av deres rapporter der det kommer fram at det har vært lite utvikling på inndragningsfeltet de siste 25 årene.

– Vi må strupe pengestrømmen så det ikke blir et eskalerende problem. Det trengs antagelig nye verktøy, og politiet må blir flinkere til å bruke de en allerede har.  

Politijuristene i Juristforbundet krever at alle politidistrikter må få egne inndragningsteam bestående av en inndragningsjurist, en økonom og en etterforsker.

– Dette er nødvendig når for få og overarbeidede påtalejurister må videre til neste sak uten å få gjort det tidkrevende arbeidet med inndragning. Alternativet er at kriminelle får beholde store deler av økonomiske verdier til å finansiere ny kriminalitet, sier Marianne Børseth Steensby, leder i Politijuristene.

– I tillegg bør politiet ikke bare måles på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, men også på inndragning. Dette kan øke inndragningsprosenten. Vi tar til orde for at midlene kan komme politiet til gode ved opprettelsen av et fond som delvis kan finansiere politiets aktiviteter. Da bruker vi nettverkenes egne midler som et våpen mot dem, sier Børseth Steensby.

Hun fikk støtte fra Coll under seminaret.

– Alle land bør ha inndragningsteam som sørger for at verdiene blir sikret mens påtalejuristen tar seg av andre sentrale oppgaver. Det er internasjonalt anbefalt at man har inndragningsfond der kriminelles midler kan brukes til allmennyttige formål.

Langtidsplan for politiet
Et samlet Storting er enige om at det skal utarbeides en langtidsplan for politiet som vil gi mulighet til å jobbe mer langsiktig og følge de store linjene. Dette var også et tema under seminaret.

Kristin Kvigne, Sjef for Kripos, mener en slik plan er nødvendig.

– I dag løper man fra område til område etter hva de politisk brennbare områdene er. For å bekjempe organisert kriminalitet trenger vi også mye kompetanse på jurist- og politisiden.

Helge André Njåstad, leder av Stortingets justiskomité, fremhevet at man med en langtidsplan kan stille virkemidler til rådighet i et mer langsiktig perspektiv.

– I dag svinger midlene fra budsjett til budsjett, og man ser ikke de lange linjene. Kriminaliteten endrer seg, og vi trenger mer spisskompetanse på IT og økonomisk kriminalitet. Alt må styrkes samtidig. Vi trenger mer politi i gatene og flere politijurister.

Børseth Steensby etterlyser politikernes visjon og ambisjon når det gjelder påtalemyndighetens kapasitet og effektivitetsmål.

– Det er ingen annen grunn til at ubehandlede straffesaker øker hos påtalemyndigheten enn at vi er for få politiadvokater til å behandle dem. Langtidsplanen må også omfatte påtalemyndigheten.