Landsmøtet: Juristforbundet går inn for «ja er ja»-samtykkelov
Etter mye debatt på landsmøtet ble det lørdag vedtatt en resolusjon om at forbundet går inn for en «ja er ja»-samtykkelov. Den ble vedtatt med 41 stemmer. 12 støttet den ikke og seks stemte blankt.
Juristforbundet fremhever at det er viktig å sikre at ansvaret for å innhente samtykke legges på initiativtakeren til seksuell omgang, og ikke offeret.
I resolusjonen påpekes det at «straffelovrådet har foreslått endringer, men hovedforslaget krever at fornærmede må uttrykke motstand for at vernet mot voldtekt skal tre i kraft. Dette forslaget går ikke langt nok i å beskytte de som forholder seg passive i frykt, traumer eller andre handlingslammende situasjoner.»
Videre fremheves det at «Juristforbundet mener at det alternative «ja er ja»-forslaget, der samtykke må aktivt gis, er en bedre løsning. Denne modellen sikrer at ansvaret for å innhente samtykke legges på initiativtakeren til seksuell omgang, og ikke på offeret.»
Et rettslig paradoks
Dagens lovverk mangler en tydelig bestemmelse som kriminaliserer seksuell omgang uten samtykke.
«Dette skaper et rettslig paradoks der mindre alvorlige handlinger, som seksuell berøring, straffes, mens seksuell omgang uten samtykke ikke nødvendigvis dekkes av straffelovens voldtektsbestemmelser. En samtykkelov er nødvendig for å dekke dette hullet.», fremhever resolusjonen.
Det påpekes at en slik lov vil kunne virke normgivende og bidra til å endre holdninger i samfunnet.
«En samtykkelov sender et tydelig signal om at seksuell autonomi er en menneskerett, og at ingen skal måtte bevise sin motstand for å få rettslig beskyttelse mot seksuelle overgrep. Dette kan også føre til at flere ofre tør å si ifra eller anmelde overgrep, samtidig som ansvaret tydelig plasseres hos overgriperen.»
Norge må følge opp sine internasjonale forpliktelser
I resolusjonen legges det vekt på at Norge, gjennom Istanbul-konvensjonen, er forpliktet til å sikre kriminalisering av seksuell omgang uten samtykke.
«FN og Europarådet har kritisert Norge for å ikke oppfylle disse forpliktelsene, og flere nordiske land har allerede innført samtykkelover. Det er derfor nødvendig at Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser for å sikre et tilstrekkelig rettsvern».
Juristforbundet mener også at rettssikkerheten må styrkes gjennom endringer i lovverket, og økte ressurser til hele straffesakskjeden. Både politi, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.
Dommerforeningen anerkjente at det er viktig å styrke rettsvernet for ofre for seksuelle overgrep, men ønsket ikke å slutte seg til resolusjonen slik den lyder. De pekte på at enhver økt prioritering av visse sakstyper i straffesakskjeden, må følges opp av tilsvarende ressurstilgang hos domstolene.