— Et nederlag at partene ikke klarer å enes om ny IA-avtale

Publisert 04.12.2024

Foto: Akademikerne

— Det er LO og NHO som må ta hovedansvaret for at vi ikke lenger har en IA-avtale og at vi har mistet viktig innflytelse på sykelønnsordningen. De har holdt fast på ultimatum gjennom hele prosessen, og ikke hatt vilje til å strekke seg for å få i havn avtalen, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.

Bruddet i forhandlingene kom sent onsdag ettermiddag.

— Vi har vært konstruktive og strukket oss langt og vi synes ikke det var grunn til å bryte forhandlingene.

Akademikernes hovedmål inn i forhandlingene har vært å sikre sykelønnsordningen og bli enige om grep for å få ned sykefraværet.

—  Vi har oppnådd det motsatte av det vi ønsket: Å sikre tryggheten til medlemmene våre. IA-avtalen har gitt oss viktig medvirkning og forutsigbarhet de siste drøye 20 årene. Det er nå dessverre forspilt.
Vi sitter ikke lenger ved bordet når sykelønnsordningens fremtid diskuteres, sier Randeberg.

Nederlag

Det har vært tøffe forhandlinger denne høsten og forhandlingene har trukket ut i forsøk på å få til en avtale.

— Uten en avtale har vi også mistet garantien for langsiktig finansiering av viktige tiltak for å få ned sykefraværet.

Randeberg viser spesielt til bransjesatsing der sykefraværet er høyest og Navs arbeidslivssentre.

IA-avtalen ble inngått for første gang i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. I 2022 ble avtalen videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022. Avtalen har hatt som mål å få ned sykefraværet og redusere frafallet fra arbeidslivet.

—  Det økende sykefraværet er alvorlig, både for samfunnet og den enkelte. Og vi har vært villige til å diskutere det som er vanskelig, inkludert å utrede løsninger som kan få sykefraværet ned. At vi ikke lykkes er et nederlag.

Bekymret for polarisert debatt

— Dette er et tidsskille i trepartssamarbeidet. Jeg frykter at vi nå vil oppleve en svært polarisert debatt  slik vi ser i land der trepartssamarbeidet står svakt.

I Norge har partene i arbeidslivet en tradisjon for å komme frem til gode løsninger sammen. Det har vært en suksessoppskrift. Et forpliktende samarbeid mellom myndighetene, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har vært bærebjelken.

— Det kan ikke være viktigere å stå steilt på posisjonen sin enn reelt å finne løsninger. Her har vi vært veldig mange som har vært pragmatiske og løsningsorienterte. Dessverre har ikke alle verdsatt samarbeidsmodellen like høyt.

Uten en IA-avtalen går man nå glipp av mange gode tiltak for å få ned sykefraværet – blant annet: 

  • Et forpliktende samarbeid om å bekjempe en av de største samfunnsutfordringene vi står overfor.
  • Myndighetenes økonomiske bidrag til samarbeidet for å få ned sykefraværet. 
  • Forpliktende bransjerettet satsing der sykefraværsutfordringen er størst. Dette gjelder både i de bransjer man har hatt en satsing og en forsterkning av den forebyggende innsatsen gjennom nye bransjeprogram.
  • Et bedre samarbeid, gjennom en ny digital plattform, mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, Nav og fastlegen for hjelpe den sykemeldte og for å få hen raskere tilbake i jobb.  
  • Et nytt samarbeid med mellom partene i arbeidslivet og Akademikernes medlemsforening Legeforeningen: «Bærekraft på legekontoret og sykmelding».  
  • En forpliktelse fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden til å forsterke innsatsen på den enkelte arbeidsplass. 
  • Forpliktende trepartssamarbeid om ny kunnskap/Utredninger som finner årsaken til det høye sykefraværet og mulige tiltak.