Budsjetthøring: — Finansieringsmodellen for digitaliseringen av NAV vil gå ut over enkeltbrukere

— Med den nåværende finansieringsmodellen må etaten i 2025 betale tilbake 23 millioner kroner, noe som tilsvarer over 40.000 vedtak. Bak hvert vedtak er det enkeltmennesker som venter på penger de har krav på, og som trenger de pengene for å sette mat på bordet for familien og kjøpe klær til ungene sine, sier Alena Litvinova fra Juristforbundet NAV.

Torsdag deltok Juristforbundet, ved president Sverre Bromander, Litvinova og politisk seniorrådgiver André Oktay Dahl på åpen høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité om statsbudsjettet for 2025.

I Innlegget fremhevet forbundet at dagens finansieringsmodell for digitalisering i virksomheter som NAV, der det må tilbakebetales gevinster som ikke er oppnådd, gjør at viktige juridiske vurderinger blir gjort hastig eller blir nedprioriterte. Manglende økonomiske gevinster fra digitaliseringsprosjekter fører til at NAV må foreta harde prioriteringer, noe som kan skape et A- og B-lag blant veiledere og brukere.

Trenger flere jurister med teknologiforståelse

I innlegget ble det blant annet pekt på behovet for flere jurister i NAV og mer juridisk kompetanse i etatens digitaliseringsprosjekter.
— Vi kjemper for at NAV har tilstrekkelig juridisk kapasitet til å ivareta innbyggernes rettigheter. Det må rekrutteres flere jurister med teknologiforståelse for å sikre at digitale løsninger ikke bare fungerer effektivt, men også er trygge og rettferdige, sier Litvinova.

Jusen helt sentral i digitaliseringen

Bromander poengterte under høringen at det er problematisk når samfunnet blir stadig mer lovregulert og jusen ofte glemmes når stadig flere lover blir vedtatt i en verden som blir mer digital og internasjonal.

— Jusen er samfunnets ingeniørkunst. Dette er grunnen til at vi i Juristforbundet nå har foreslått så mange anmodningsforslag på Stortinget. For Stortinget har ikke fått saker som handler om hva juristene skal kunne i fremtiden, eller hvor mange vi trenger, eller hvordan juristene skal være Stortingets allierte når landet bygges digitalt. Dette til tross for at det å være den lovgivende myndighet er en av Stortingets tre hovedoppgaver.

Bromander fremhever at jusen står helt sentralt når landet skal digitaliseres.
— Den digitale utviklingen skjer raskt. Norges evne til å utnytte mulighetene med for eksempel kunstig intelligens avhenger av at vi har kompetente jurister som kan sikre ansvarlig og etisk bruk av teknologien, sier Bromander.

Juristforbundet deltar på mange stortingshøringer for å fremme medlemmenes og samfunnets interesser.

— Som Norges største organisasjon for jurister, advokater, dommere og jusstudenter, deltar Juristforbundet på høringer på Stortinget for å kjempe for medlemmene våre og for innbyggernes rettsikkerhet, fremhever Bromander.