— Regjeringen uthuler gratisprinsippet i høyere utdanning

— Mange studenter sliter med økonomien. Det å plassere eksamensforbedringer bak en betalingsmur vil spesielt ramme dem som ikke har økonomi til å betale for å ta opp igjen eksamen. Vi må ha lik tilgang til utdanning som skaper muligheter, sa Anne-Kristine Roland, leder i Juristforbundet – Student under konferansen.

Roland var en av tre studentledere som ble invitert til å stille spørsmål til et utvalg politikere under Akademikernes høstkonferanse. Konferansen hadde velferdspolitikk og skole og utdanning på dagsorden.

— Uthuler gratisprinsippet

Roland utfordret blant andre forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

— Regjeringen har de siste årene tatt grep som uthuler gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Først ved å innføre studieavgift for internasjonale studenter, og nå med et forslag om å kreve betaling for gjentak av eksamen, sa Roland.

Hun påpekte at mange masterprogrammer har høye karakterkrav, og at i dagens arbeidsmarked er en mastergrad ofte nødvendig for å kvalifisere seg til ettertraktede stillinger.

— Mange studenter må ta opp igjen eksamen for å komme seg videre i studiet. I det norske utdanningssystemet blir det årlig gjenopptatt ca. 30 000 eksamener. Det er studenter som har ambisjoner om å gjøre det bedre på eksamener for å komme seg videre i studiene, men det er også studenter som rammes av uforutsette hendelser og dermed har et dårligere utgangspunkt på eksamensdagen, sier Roland.

Lik tilgang til utdanning som skaper muligheter

— Vi må se problemet fra en annen vinkel. God oppfølging, flere tilgjengelige forelesere og styrket veiledning i løpet av studiet er tiltak som kan gjøre at studenter lykkes på første forsøk, sa Roland.

Hoel svarte at gratisprinsippet i høyere utdanning står fjellstøtt.

— Den foreslåtte avgiften universiteter og høyskoler kan innføre på avgift for å ta opp igjen eksamen er nødvendig fordi 30 prosent av dem som skal ta opp igjen eksamen ikke møter opp, sa Hoel.

Hoel pekte også på at forslaget gir mulighet til å forvalte ressursene på studiestedene på en mer effektiv måte.

Eksamensavgiften foreslås innført 1. august 2025. Fra statsbudsjettet for 2025 kutter dermed regjeringen 22,3 millioner kroner i bevilgningen til utdanningsinstitusjonene. Det tilsvarer summen de forventer å få inn i eksamensavgift fra studentene.

— Dette er ikke bare et spørsmål om ressurseffektivitet, men om å faktisk ha lik tilgang til utdanning som skaper muligheter, sier Roland.
Hun påpeker at tiltaket legger til rette for en urettferdig konkurransesituasjon, hvor studentene med dårlig råd ikke får mulighet til å konkurrere på likt grunnlag.

— Ikke nok veiledning

Roland viste også til at det i NOKUTs studentbarometer for 2024 kom frem at jusstudenter er blant dem som opplever å ikke få nok veiledning i løpet av studiet

— Når det i samme undersøkelse kommer det frem at jusstudenter er de som bruker mest tid på egenstudier og synes det er krevende, så det er en utfordring når de ikke opplever at de får tilstrekkelig veiledning. Det vil være mer ressurseffektivt å investere i studentenes læringsutbytte tidlig i studiet slik at færre trenger å ta opp eksamener, sa Roland.

Ikke medlem? Som studentmedlem får du gratis innbo- og ulykkesforsikring inkludert i medlemskapet. Du får også tilgang til alle de gode fordelene som ordinære medlemmer får, også digital legehjelp. Les mer om medlemskap og meld deg inn her.

Bli bedre kjent med oss på Instagram og Facebook!