– Blir ikke nødvendigvis lettere å komme inn studier

Regjeringen vil fjerne nesten alle tilleggspoengene man kan få ved opptak til høyere utdanning, fra dagens 14 -til maks tre tilleggspoeng. Karakterene fra videregående skole blir dermed enda viktigere.

– Jeg syntes det er bra at opptakssystemet fokuserer mer på akademiske prestasjoner. Et problem er imidlertid at konkurransen og presset på videregående skole vil øke, sier Juristforbundets studentleder, Anne-Kristine Roland.

Hun tror heller ikke at karakterinflasjonen vil stoppe med de forslagene regjeringen har lagt frem.

– Den vil kanskje utvikle seg i noe mindre grad. Realiteten er at det ikke nødvendigvis vil bli lettere å komme inn på studier, sier Roland.

Privatistordningen er positiv for jusstudenter

Retten til å ta opp fag som privatist består. Dette støtter studentlederen i Juristforbundet.

– Privatistordningen kan bidra til å utjevne forskjeller i samfunnet og gi den enkelte en ny sjanse til å nå målene sine.

Ordningen er viktig for Juristforbundets studentmedlemmer.

– På jussen er det slik at man kan bli jurist ved å gå bachelor pluss master; altså tre pluss to år, og ikke bare integrert master. For de som velger å gå den førstnevnte modellen vil muligheten til å ta opp fag ved en senere anledning være viktig for å komme inn på master i juss, påpeker Roland.

Savner alternative modeller

Studentlederen er enig med regjeringen i at man ikke bør vente for lenge før man begynner å studere. Men å fjerne alle alderspoeng uten noe alternativ er uheldig, mener hun.

– Dette er problematisk for bachelorstudentene i juss. Det er mange som da stiller svakere når de søker seg inn på master, ettersom de aller fleste kommer inn på karakterer fra videregående. Det er ganske urealistisk å skulle gå gjennom videregående og prestere på toppnivå fra start til slutt, mener Roland.

Opptaksutvalget foreslo innføring av opptaksprøver som en alternativ vei inn i høyere utdanning i stedet for forbedring av karakterer som privatist og oppsamling av tilleggspoeng. Juristforbundet ønsket at dette forslaget ble videre utredet i sitt høringssvar.

– Jeg savner et alternativ til at alderspoengene blir fjernet. Det hadde vært nyttig å få mer kunnskap om hvordan et system med for eksempel opptaksprøver ville fungert, mener Roland.

– Kjønnskvoter er bra

Regjeringen foreslår å bytte ut kjønnspoeng med kjønnskvoter. I dag kan søkere få inntil to tilleggspoeng ved opptak til visse studier der det er sterk ubalanse mellom kjønnene.

Studier med mindre enn 20 prosent av det ene kjønnet, kan etter regjeringsforslaget i stedet innføre kjønnskvoter. Dette er studentlederen positiv til.

– På jusstudiet er det som kjent en stor kjønnsforskjell, hvor 70 prosent er kvinner. Andelen kvinner har altså rast frem siden 70-tallet, hvor det da var enda skjevere den andre veien igjen med 90 prosent menn som studerte juss, påpeker Roland.

– Både i advokatbransjen og i juristmiljøet generelt ønsker en jo mangfold med både menn og kvinner. Så en slik kvote kan være fornuftig, men den kunne kanskje vært litt høyere, legger hun til.