Jussen må prioriteres på lik linje med medisin og samfunnsvitenskap

Hele 73 prosent av befolkningen mener at politikerne ikke forstår hvordan lovene de vedtar virker, ifølge en undersøkelse fra Juristforbundet (Respons Analyse 2022). I samme undersøkelse sa forresten bare 48 prosent seg enige i at loven er lik for alle, uavhengig av økonomi og bosted. Det er ikke unaturlig å se en sammenheng mellom de to tallene.

Det er legitimt å spørre hvordan lovene våre faktisk virker og hvordan lovverket håndteres i forvaltningen og statsapparatet, sivilrettslig og i domstolene. Mangelen på midler til juridisk forskning gjør at vi vet lite, og samtidig melder ofte media om små og store juridiske skandaler.

Men det er ikke bare politikerne som sliter med tilliten. Tilliten til selve rettstaten er svekket etter de siste årenes rettskandaler, med stikkord som NAV, bøtesoning, Birgitte Tengs- og Baneheia-sakene. For ikke å glemme alle sakene som verserer i det kommunale barnevernet. Norge har fått en rekke dommer mot seg i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Rettsskandaler svekker rettstatens legitimitet og innbyggernes tillit.

Stener må løftes, og vi må spørre oss hva må til for å rette opp denne alvorlige svikten i omdømmet. Hva kan vi gjøre for å ruste oss bedre for fremtidens utfordringer?

Juristforbundet er klar på at forskning må være en naturlig del av planen for å gjenreise tilliten til rettsstaten. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 er ikke rettsvitenskap prioritert. Det er graverende at man ikke har fokus på viktigheten av forskning på jussens og rettsvitenskapens betydning med tanke på demokrati og rettstatens funksjon. Jussen er en egen vitenskap som må prioriteres på lik linje med medisin og samfunnsvitenskap.

Dette er grunnen til at Juristforbundet deltok på en høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité i januar. Der presiserte president Sverre Bromander at tiden er overmoden for at myndighetene anerkjenner rettsvitenskapens betydning for et solid demokrati og ikke minst en velfungerende rettstat.

Dette var også tema på møtet presidenten og undertegnede nylig hadde med stortingsrepresen­tant Freddy Andre Øvstegård (SV) fra Utdannings- og forskningskomiteen. Her benyttet vi også anledningen til å ta opp prosessen knyttet til den kommende stortingsmeldingen om innholdet i profesjons­utdanningene. 

I denne stortingsmeldingen er regjeringens hovedfokus de såkalte rammeplanstyrte utdanningene, f.eks. utdanningene for lærere, ingeniører og helse- og sosialfag. Juristutdanningen faller utenfor da den ikke er rammeplanstyrt. Juristforbundet mener det er viktig at regjeringen også drøfter utfordringene som utdanningen i rettsvitenskap møter med tanke på f.eks. digitalisering og kunstig intelligens.

Vi ønsker også at Stortinget går inn for en utredning av behovet for jurister i fremtiden. En slik kartlegging har ikke vært foretatt, men er absolutt nødvendig med tanke på de utfordringer vi står ovenfor med en galopperende samfunnsutvikling i et regelstyrt samfunn. Manglende kartlegging av juristbehovet var for øvrig innsigelsen Juristforbundet hadde da det ble åpnet opp for flere utdanningssteder for rettsvitenskap.

Det er viktig at vi som interesseorganisasjon deltar i debatten og er med å legge premissene både med tanke på viktigheten av forskning, men også utvikling av profesjonsutdanningen. Det er adekvat å spørre om vi i dag utdanner jurister som er klare til å møte morgendagens utfordringer? 

Internasjonalisering, EØS, kunstig intelligens og digitalisering av offentlig forvaltning er noe vi må ta inn over oss. Vi må bidra til at utdanningsløpet for våre studenter er relevant og at juridisk forskning blir prioritert. Ingen ting er statisk, og vi må følge med i samfunnsutviklingen. Det er viktig for rettstaten, studentene og vår profesjons fremtid!