Hovedstyret lærte om europeisk arbeidsrett

Her møtte styret direktøren for kontoret til de svenske hovedorganisasjonene LO/SACO/TCO, Carl Albert Hjelmborn, og Norges spesialutsending for arbeids- og sosialpolitikk i Brussel, Kristian Jullum Hagen.

Europeisk kompetanseløft

Mangel på kompetanse og økende krav til omstilling vil prege samfunnet fremover. I juni satte regjeringen i Norge ned et utvalg som skal utrede hvordan Norge skal lykkes med livslang læring i arbeidslivet. Hva skjer i EU?

– EU har erkjent at det er behov for et kompetanseløft for å møte kompetansekravene i framtidens arbeidsmarked. Europakommisjonen har derfor lansert Europeisk kompetanseår, fra mai 2023 til mai 2024, forteller Juristforbundets president Sverre Bromander etter hjemkomsten.

– Målet er øke konkurransedyktigheten til europeiske bedrifter, skape kvalitet, fremme livslang læring og inkludere grupper som står utenfor arbeidsmarkedet. Kompetanseåret planlegges tatt inn i EØS-avtalen.

Partssamarbeid og rett til fritid

Vi har den norske modellen, der samarbeidet mellom regjeringen, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden sikrer et lavt konfliktnivå, koordinert lønnsdannelse og høy produktivitet. EU ønsker seg et arbeidsliv som det norske, men detaljregulerer de for mye fra toppen til å kunne oppnå det?

– I juni 2023 vedtok medlemslandenes ministre EU-kommisjonens rådsanbefaling om hvordan enkeltmedlemmene kan styrke partssamarbeidet og kollektive forhandlinger nasjonalt. Det ble også oppfordret til at arbeidslivets parter ble involvert i politikkutviklingen. I Norge er vi «bortskjemt» med den norske modellen og trepartssamarbeidet, men i EU er det første gang at partssamarbeid kommer som en rådsanbefaling, registrerer Bromander.

Han forklarer også at de europeiske sosiale partene forhandler fram en avtale om «The right to disconnect», på norsk retten til å være frakoblet fra jobben. Forslaget ble fremmet fordi skillet mellom arbeid og fritid er for flytende – ansatte skal ikke føle at de alltid må være digitalt tilgjengelige for arbeidsgiver. Forhandlingene startet i oktober 2022 og blir forhåpentlig ferdige i løpet av høsten 2023.

EU-direktiv for minstelønn

Blant de mer omstridte politiske sakene i EU de siste par årene har vært forslaget om et europeisk minstelønnsdirektiv. Hovedstyret fikk høre at formålet er å sikre at arbeidstakere i EU beskyttes av tilstrekkelige minstelønninger, som gir mulighet for en verdig tilværelse uansett hvor de arbeider. Europaparlamentet har vedtatt en resolusjon som ber EU-kommisjonen om å legge fram et forslag til et direktiv.

– Hva betyr dette i praksis?

– Direktivet skal sikre at EUs medlemsland med jevne mellomrom oppdaterer sine systemer for sikring av minsteinntekt, slik at nivået på minstelønn korresponderer med de nasjonale fattigdomsgrensene. Minstelønnbestemmelsene skal også gjøres bedre kjent for brukerne, og medlemslandene er pålagt å sikre at de som har rett til ytelsene, får dem, utdyper Bromander.

Påvirker oss gjennom EØS-avtalen

Enkelte rådsanbefalinger tas inn i EØS-avtalen som rettsakter. Direktiver og forordninger kan også innlemmes i norsk rett, noe som avgjøres fra sak til sak etter en vurdering av om de faller inn under EØS-avtalens saklige og geografiske område.