Dette forventer Juristforbundet av statsbudsjettet

Innen utdanning og forskning har rettsvitenskapen vært underprioritert i mange år, mener Juristforbundet. Derfor er nettopp kunnskap en kjerne i Juristforbundets forventninger til regjeringens budsjettforslag for 2024.

Sulteforet juridisk utdanning

Juristforbundet forventer at regjeringen prioriterer kunnskap. I Utsynsmeldingen foreslår regjeringen en økning i antallet studieplasser innenfor flere fagområder, men vil ikke bevilge midler til disse plassene. Den forutsetter at utdanningsinstitusjonene «må selv sørge for å omdisponere ressurser».

– Utdanningen i rettsvitenskap har vært underprioritert i årevis. Faktisk er jussen blant de dårligs finansierte akademiske utdanningene. Med den eskalerende rettsliggjøringen, digitaliseringen og globaliseringen er dette skremmende. Juristforbundet forventer at statsbudsjettet inneholder en styrking av juridisk utdanning, sier Sverre Bromander.

Regulering av digitaliseringen

Den digitale utviklingen, særlig innenfor kunstig intelligens, skyter fart. Likevel er den lovmessige reguleringen foreldet og mangelfull. Juristene må snarest komme i gang med å bidra til tydelige rammer for digitaliseringen, men dette krever ny kunnskap som ikke inngår i juristenes utdanning i dag. Stortinget har derfor bedt regjeringen «sørge for at kunnskap om kunstig intelligens og tingenes internett integreres i flere utdanninger».

– Basert på de forventningene myndighetene har til økt teknologiforståelse og tverrfaglig samarbeid, forventer Juristforbundet at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2024 og den kommende Profesjonsmeldingen gir klare føringer for en framtidig finansiering av jusstudiet som tilfører tiltrengt digital kompetanse, mener Juristforbundets president.

Forskning for å forstå rettsstaten

I krisetider er det viktig å tenke langsiktig og investere i løsninger for framtiden. Forskning og utdanning bidrar til å bygge velferd og verdiskapning, innovasjon, demokrati og rettssikkerhet i årene framover. Derfor må det satses på mer forskning. Her har rettsvitenskapen vært forsømt i mange år. Spørsmålet er om stortingspolitikerne har nok kunnskap fra forskning til å forstå konsekvensene av lovene de vedtar. Hele to av tre innbyggere tror ikke det (Respons Analyse for Juristforbundet 2023).

– Juristforbundet forventer en reell satsing på rettsvitenskapelig forskning, basert på Stortingets flertallsinnstilling ved behandlingen av Utsynsmeldingen. Det må framlegges en plan for hvordan dette skal følges opp i forbindelse med statsbudsjettet., fastslår Bromander.

Studentøkonomi til å leve for

Prisøkningene, ikke minst på mat og husleie, har gjort studentenes stramme økonomi umulig å leve med. De er avhengig av deltidsjobber som slett ikke vokser på trær. Eller tilskudd fra «foreldrebanken», noe de færreste har tilgang til. Eller å avbryte studiene.

– Regjeringen risikerer å gjøre utdanning til et gode for de få og privilegerte. Juristforbundet forventer at studiestøtten heves og knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden. På sikt må studiestøtten opp til minst 1,5 ganger grunnbeløpet, fastslår presidenten.

Rekruttere og bruke kompetanse

Satsing på bygging av kompetanse gjennom utdanning og forskning på prioriteres. Men like viktig er det å rekruttere og ta i bruk kompetansen. Juristforbundet er opptatt av at alle deler av offentlig forvaltning skal har tilgang til juridisk kompetanse – for å trygge innbyggernes rettssikkerhet og styrke kvaliteten på saksbehandling og vedtak. Særlig prekært er dette i kommunene, der nesten halvparten av dem mangler juridisk kompetanse (Rambøll for Juristforbundet 2023).

– Juristforbundet forventer at regjering i statsbudsjettet prioriterer rekruttering av akademisk kompetanse i kommunene. I tillegg forutsetter vi at regjeringen velger å følge Salærrådets tydelige råd om å heve rettshjelpssatsen til 1385 kroner, sier Sverre Bromander.