Det kjipe, flotte kontoret

Jeg reiser nå, vil du være med?

 – Nei, jobber hjemme i dag. Jeg har en sak som må forberedes, ropes det fra hjemmekontoret i annen etasje.

 – Ok, jeg drar nå, svarer partneren Lene nede fra kjøkkenet. Hun ser fram til å være sammen med kolleger i kontorlandskapet. 

Informasjonen flyter lett på kontoret. Landskapet er åpent og moderne. Det inspirerer og gjør henne kreativ. 

Partneren henne, Lars, er jurist. Han jobber mest mulig hjemme. Det gjør han for å unngå unødvendige avbrytelser. Arbeidsgiveren hans har valgt aktivitetsbasert kontorlandskap for alle ansatte, også juristene. Landskapet er uten skjerming og iblant er alle plasser opptatt. Det finnes stillerom, men rommene er ikke innredet som en kontorarbeidsplass. 

Forskjellige behov

Paret har ulike arbeidsoppgaver, men samme planløsning på kontoret.

Norges Juristforbund har kartlagt arbeidssituasjonen blant sine medlemmer i et stort antall virksomheter. Resultatene fra Company Pulse viser at for den store majoriteten er enekontor mest produktivt. Imidlertid jobber nær 40 prosent av juristene i åpne kontorlandskap. Kontorlandskap kan fungere for noen jurister, men det forutsetter at landskapene er små og at det er god tilgang til gode stillerom. Altså stillerom som tilbyr en ergonomisk arbeidsplass og stillhet. Dessverre er dette mangelfullt på deres arbeidsplasser.

Tilsvarende undersøkelse for medlemmer tilknyttet Arkitektenes fagforbund, viser at små og mellomstore landskap er å foretrekke. Altså, det motsatte av hva som fungerer best for juristene. Drøyt 80 prosent av arkitektene jobber i kontorlandskap.

Hva betyr alder?

Alder har betydning for vår produktivitet på arbeidsplassen. Fordi vi lever lenger og eldrebølgen presser på, er det et uttalt politisk mål at vi skal jobbe lenger. Det vil kreve god fleksibilitet i hverdagen og at kontoret er egnet for de som skal jobbe der.  

Blant Juristforbundets medlemmer var skjerming mot støy og avbrytelser på kontoret særlig gunstig for seniorer, og spesielt for dem fra 65 år og oppover. De er betydelig mer produktive på skjermet arbeidsplass enn i kontorlandskap. Ikke kun enekontor, men også på hjemmekontor. Årsaken er at de får konsentrert seg bedre og får mer arbeid gjort. Dermed øker produktiviteten.

For arkitektene viser resultatene at alder har en mindre betydning, både hjemme og på kontoret.

Likestillingsperspektivet

LO har advart om at hjemmekontor kan tvinge kvinner tilbake til kjøkkenbenken og barnepass. Akademikerne, som Juristforbundet og Arkitektenes fagforbund er tilsluttet, er ikke enige i dette. Lederen i Akademikerne, Lise L. Randeberg, er uenig med LO og uttalte i VG 25. november – tvert om, og tror at hjemmekontor kan gi mer likestilling. Dette er ikke eksplisitt undersøkt. Resultatene fra Company Pulse blant juristene og arkitektene tyder imidlertid på at hjemmekontor neppe er en likestillingsfelle. Resultatene er omtrent likelydende for kvinner og menn.  

Uhensiktsmessige arbeidsplasser kan føre til at både kvinner og menn vegrer seg for å komme til kontoret. Det er uheldig for fellesskapsfølelsen, samarbeidet og produktiviteten.

Attraktive arbeidsplasser for alle

Når vi vet hvilken innvirkning arbeidsmiljøet har på produktivitet og de ansattes motivasjon og trivsel, bør arbeidsplassene utvikles for å møte behovene til dem som jobber der. Det er viktig med faktakunnskap før man konkluderer med hvilke løsninger som fungerer best. Eksemplene med jurister og arkitekter er illustrerende. Disse yrkesgruppene er forskjellige. Slik er det også i de fleste virksomheter. Testen er å se på mangfoldet av utdanning og jobbinnhold i egen organisasjon.

Her er tre årsaker til at vi mener faktakunnskap om arbeidsplassene er av avgjørende betydning:

- Kontoret påvirker vår produktivitet. Dvs. hvor mye tid vi bruker på å få jobben gjort og kvaliteten på arbeidet.

- Kontoret påvirker vår trivsel og vår motivasjon.

- I et arbeidsmarked der virksomhetene konkurrerer om de beste hodene, er kontor og produktivitet av stor betydning.

Ingen er tjent med at det tas beslutninger ut fra mangelfullt kunnskapsgrunnlag om noe så viktig som våre arbeidsplasser, der vi bruker mye av vår tilmålte tid. Dersom kontorløsninger ikke er tilpasset dem som jobber der, må man påregne lavere produktivitet og mindre trivsel.