Brudvik Haugen ny leder for kommunejuristene

Publisert 26.01.2023

Nyvalgt leder av Juristforbundet – Kommune, Kay André Brudvik Haugen

Kay André Brudvik Haugen fra Bergen kommune ble valgt til ny leder av Juristforbundet – Kommune på årsmøtet i Stavanger 26. januar. Ny nestleder er Thale Blanck Torkildsen fra Oslo kommune.

God geografisk spredning

Med seg i styret får de to Bjørn Erik Linde (Vestland fylkeskommune), Toril S. Hjelm-Hansen (Trondheim), Monica Solnes (Tromsø) og Thor Thingbø (Sandnes havn).

Som møtende varamedlemmer til styret valgte årsmøtet Anette Bjørklund (Bodø) Mari Gunnerud Haus (Kristiansand), Signe Govasmark (Oslo) og Grethe Hansen (Alta).

Brudvik Haugen har allerede fungert som seksjonsleder siden forgjengeren Benedicte Gram-Knutsen ble valgt til visepresident på Juristforbundets landsmøte i november.

Kommuneprosjektet fortsetter

Kommuneprosjektet har vært det viktigste tiltaket i Juristforbundet – Kommune de siste fire årene. Det har vært drevet av en prosjektgruppe med seksjonsstyremedlemmer og ressurser fra sekretariatet. Prosjektet ble bredt presentert for årsmøtet.

Mål for Kommuneprosjektet har vært å styrke innbyggernes rettsikkerhet, dessuten at alle kommuner skal ha en juridisk minstebemanning som sikrer innbyggerne kvalitet i saksbehandlingen og vedtakene. Dette sikres gjennom ansatte jurister eller forpliktende interkommunalt samarbeid.

Etter å ha gjennomført en undersøkelse blant kommunene for å finne status for juristdekningen, har prosjektet utformet et tydelig budskap. Dette er formidlet i møter med tillitsvalgte og medlemsgrupper, video- og annonsekampanjer i sosiale medier, 47 oppslag i regionale og lokale medier de siste to årene, og møter med bl.a. BUF-direktoratet, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Sivilombudet, juristene i Kommunaldepartementet, Universitetet i Bergen/Det juridiske fakultet, NAV og Kommunenes Sentralforbund.

Det avgående seksjonsstyret ba årsmøtet om at prosjektet får fortsette i to nye år – i første omgang. Finansieringen ble allerede vedtatt på Juristforbundets landsmøte i november. Årsmøtet applauderte forslaget.

Ny handlingsplan vedtatt

Årsmøtet vedtok også ny handlingsplan for toårsperioden med tiltak innenfor tre hovedsatsningsområder:

Overordnede samfunnspolitiske mål

  • Styrking av juristenes rolle i kommunal sektor og synliggjøring av betydningen av juridisk kompetanse på det lokale forvaltningsnivået.
  • Bidra til økt rekruttering av jurister i kommuner og kommunale virksomheter.

Tariffpolitiske målsetninger

  • JF-K skal arbeide for at Juristforbundets og Akademikernes lønnspolitikk, basert på lokale, kollektive forhandlinger, blir gjennomgående i hele kommunal sektor.
  • JF-K skal videreutvikle kurs og konferanser som tilbys tillitsvalgte i kommunal sektor for å sikre god skolering og at vervene oppfattes som interessante.
  • JF-K skal være aktiv ovenfor lokalforeningene i perioden rundt lønnsforhandlingene. De skal forsøke å ha en direkte kontakt med de største arbeidsstedene og minne dem på viktigheten av å sende inn de lokale forhandlingsresultat.

Intern organisasjonsutvikling

  • JF-K skal forsterke sitt lokale organisasjonsapparat.
  • Det skal etableres flere lokale foreninger.
  • Foreningen skal stimuleres til økt aktivitet og engasjement.
  • Foreningsstyrene skal profesjonaliseres både i tariffarbeid og tilrettelegging av faglige og sosiale medlemstilbud.
  • Medlemsverving lokalt skal intensiveres.
  • Det skal gjennomføres nettverkskonferanser der de tillitsvalgte kan møtes og utveksle erfaring.
  • Styret skal, i samarbeid med Kommuneprosjektet, være med på å møte medlemsforeningene lokalt.
  • JF-Kommune skal gå foran med tanke på bærekraft og mangfold.

Kommunereform og kunstig intelligens

Årsmøtet omfattet dessuten en faglig del som bl.a. tok for seg hvordan digitalisering – automatisering og kunstig intelligens – vil påvirke juristenes arbeidssituasjon i årene fremover. Dag Josef Foss fra justeknologiselskapet Justify ga forsamling en grundig innføring i fremtiden.

Geir Vinsand fra NIVI Analyse tok for seg hva som vil og kan skje med kommunestrukturen fremover, ikke med minst med tanke på om de har tilstrekkelig med kompetanse og ressurser til å opprettholde generalistkommunen. Blir det først kommunereform og så full reversering? Og hva vil skje i fortsettelsen?