Altfor svakt
Sverre Bromander, president i Juristforbundet. Foto: Espen Sturlason
Bare en prosent av ansatte i staten er embetsmenn. Hvorfor engasjerer vi oss på vegne av så få?Juristforbundet – Norges største forbund for jurister, organiserer en betydelig andel av landets embetesstillinger. Embetsmannsutvalgets utredning er derfor noe Juristforbundet engasjerer seg i.
For svake premisser
Det sentrale hensynet bak embetsordningen er hensynet til samfunnet. Embetsmennene skal sikre innbyggerne mot tilfeldige avgjørelser fra andre statsmakter eller ytre press. Da ordningen ble innført var tanken at uavhengige embeter skulle sikre borgernes rettsikkerhet gjennom å passe på våre felles institusjoner, rettsstaten og folkestyret.
Juristforbundet er enig i utvalgets anbefaling om å redusere antall embetsmenn og behovet for å systematisere ansettelsesprosessen. Allikevel er ikke utredningen god nok, mener Juristforbundet.
– Utvalget har basert sin anbefaling på to, for svakt utredede, premisser. For det første at statsansatteloven i seg selv gir tilstrekkelig vern til ansatte. Hva bygger utvalget et slikt syn på? Dette begrunnes eller underbygges ikke ytterligere og står som en løsrevet påstand, sier Sverre Bromander, president i Juristforbundet.
Ikke ment for «godværsdagene»
Da statsansatte-loven ble vedtatt i 2017 ble reglene som gjelder for statsansatte harmonisert med reglene i andre deler av arbeidslivet. Men stillingsvernet er ikke sterkt nok mener Bromander.
– Vår erfaring som fagforening er at det stadig må håndteres saker som sår tvil om hvor godt vern den faktisk gir. Når mange nok krefter samler seg er vår erfaring at vernet ikke er sterkt nok. Det må gjøres en grundigere utredning på hvilket vern statsansatteloven gir. Særlig i en presset situasjon - det er ikke “godværsdagene” dette regelverket må rigges for, presiserer presidenten.
Opplever politisk press
Det andre premisset, som er for svakt utredet, er at «politikere og embetsverk respekterer hverandres roller». Det siste skal antakelig forstås som at politikere ikke legger for stort press på embetsverket, og at politikerne tilrettelegger for byråkratiets faglige råd, vurderinger og anbefalinger.
Juristforbundet stiller spørsmålstegn ved om en faglig sterk og uavhengig forvaltning vil stå seg mot et mulig sterkt politisk press. Er rolleforståelsen så god at dette ikke er eller vil bli en utfordring for vårt embetsverk?
– Juristforbundets medlemmer melder fra om at de opplever politisk press om å tilpasse loven til landskapet, slik at politikerne får det resultatet de vil. På den bakgrunn tør ikke Juristforbundet stole på at en faglig sterk forvaltning står seg mot politisk press. Rollefordelingen og rolleforståelsen mellom politikere og embetsverk må utredes bedre, sier Bromander.
Embetsverkets og straffesakskjeden
Påtalemyndigheten er en helt avgjørende premissleverandør for at domstolene skal kunne opptre uavhengig. Uten en tilstrekkelig uavhengig påtalemyndighet vil dette gå ut over tilliten til myndighetene og domstolenes uavhengighet vil i praksis bli en illusjon.
– Vår påtalemyndighets uavhengighet er utfordret nok som den er, på mange plan. Embetsmannsordningen er en viktig del av fundamentet og av garantien for påtalemyndighetens formelle og reelle uavhengighet, avslutter Bromander.