You never walk alone – streik og fagforeningenes forhandlingsposisjon

Enkelte har også hevdet at streikeretten er noe som henger igjen fra tidligere tider hvor det var større behov for fagforeningene til å ta i bruk kampmidler i bruk for å fronte sine saker, og at dagens streikerett har gått ut på dato. Motforestillinger mot å bruke kampmidler, gjelder også internt i organisasjonene, ved at ikke alle medlemmene er like begeistret for å stå på barrikadene i en streikesituasjon.

Fagforeninger, streikeretten og demokratiet

Streikeretten henger sammen med samfunnsoppbyggingen. Vårt demokratiske samfunn bygger på den nordiske modellen. Modellen skal bidra til en god utvikling av velferdssamfunnet. For arbeidslivets del innebærer modellen at staten og arbeidslivets parter samarbeider sentralt for å håndtere interessemotsetninger, behandle samfunnspolitiske spørsmål og gjennom samhandling finne løsninger som ivaretar felleskapet. Staten inviterer partene i arbeidslivet inn i statlige beslutningsprosesser, med mulighet for medbestemmelse og påvirkningsmulighet i viktige saker. Fundamentet i denne tredelte maktbalansen er tillit, og at partene internt har fordeler av å samarbeide.

Styrkeforholdet mellom partene er ujevnt. For å styrke fagforeningenes posisjon ved lønnsdannelse og inngåelse av tariffavtaler har fagforeningene en lovfestet streikerett.

På Lovdata finnes følgende forord til lov om arbeidstvister:

«Sentralt i arbeidsretten står tariffavtalenes avtalerettslige natur og partenes likeverd, samt foreningsfriheten og adgangen til å benytte seg av arbeidskamp. Ønsket om og behovet for minnelige løsninger fremfor streik og lockout står samtidig sterkt. Lovens kapittel 3 legger derfor føringer for meklingsprosessen ved interessetvister, det vil si tvister som oppstår i forbindelse med opprettelse eller reforhandling av tariffavtaler. Målet er smidige og rolige forhandlinger, uten å legge unødige hindre på partenes organisasjon- og handlingsfrihet»

Finner ikke partene frem til en forhandlingsløsning, vil mekling og streik være alternativet. Målet med en streik vil være å ramme arbeidsgiver, men en streik rammer ofte flere og kan få store samfunnsmessig konsekvenser avhengig av yrkesgruppen, som streik blant flyvere, leger eller lærere. Selv om partene forsøker å verne uskyldige tredjeparter, er dette ofte unngåelig, og en innberegnet del av streik som kampmiddel.

«Alle vil ha høyere lønn, men ingen vil streike»

For å sikre makt bak streiketrusselen, er organisasjonene avhengig av medlemmenes oppslutning. Tariffretten er bygget opp slik at en ikke kun kan være «medvindsupporter», og det er derfor ikke slik at det enkelte medlem kan velge å ikke slutte opp om streiken. Som medlem er en pliktig til å følge organisasjonens beslutninger om streikeuttak og stille lojalt opp om disse.

Internt i organisasjonen bør uro og erfaringer fra en streik oppsummeres og gjennomgås, med sikte på å ivareta medlemmer på en best mulig måte. De fleste medlemmene vil unngå å streike. De liker jobbene sine og streiker kun fordi det er det virkemiddelet en har for å få frem alvoret i forhandlingssituasjonen. Organisasjonsmessig er det derfor ofte slik at «alle vil ha høyere lønn, men få er villig til å streike for den.» 

Tvungen lønnsnemnd

Staten kan gripe inn i en arbeidskamp og henvise konflikten til behandling i Rikslønnsnemnda. Dette innebærer at streiken avlyses med forbud mot videre arbeidsnedleggelse. I hvilke tilfeller staten kan gjøre inngrep i streikeretten, følger av EMK art. 11, 2. Av denne fremgår det at staten kun kan gripe inn i streikeretten dersom det skjer ved lov. Grunnlaget må være begrunnet med at det er nødvendig i et demokratisk samfunn for å beskytte andres rettigheter og frihet, eller for å beskytte offentlige interesser, helse eller moral i samfunnet. Dette er skjønnsmessige vurderingselementer. Det må imidlertid i vårt forhandlingssystem kunne legges til grunn at ikke ethvert samfunnsmessig press kan føre til at staten griper inn ved bruk av tvungen lønnsnemnd.

For å gripe inn, må staten i hvert enkelt tilfelle vedta en lov eller en provisorisk anordning, som normalt får virkning umiddelbart. Det er lovgivers oppgave å avgjøre om det er strengt nødvendig å gå til det alvorlige skritt å innføre en tvungen lønnsnemnd. Alvorlighetsgraden vil kunne variere ut fra lovgivers politiske motivasjon. I den nylige avsluttede lærerstreiken henviste regjeringen i sin begrunnelse til at hensynet til elevenes psykiske helse var tungt vektlagt, og at streiken av den grunn kunne få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge. Lærerorganisasjonen har reagert på avgjørelse om bruk av tvungen lønnsnemnd. De frykter blant annet at de kan bli møtt med denne begrunnelsen også i senere arbeidskamper, og at de i realiteten har en svekket streikerett.

Streik som sikkerhetsventil

Tradisjonelt har fagforeningene i Norge vært løsningsorienterte og tilbakeholdne med å bruke kampmidler. En streik kan skape samfunnsmessige utfordringer, og den kan slå tilbake på organisasjonen. Muligheten for å benytte streik som kampmiddel må likevel være der, for å ivareta dynamikken mellom partene i arbeidslivet. Dette igjen bidrar til å sikre organisasjonenes påvirkningsmulighet, derav en dynamikk i samfunnsutviklingen.

Ut fra vår samfunnsmessige modell bør regjeringen på prinsipielt grunnlag være tilbakeholdne med å gripe inn i en arbeidskamp. Årsaken til dette er at partene, så langt det lar seg gjøre, på sikt er best tjent med å ordne opp seg imellom, i tråd med det etablerte forhandlingssystemet. Dersom myndighetene oftere og oftere griper inn i lovlige streiker, vil det bidra til å svekke tilliten mellom partene, og fundamentet for den nordiske modellen vil i ytterste grad svekkes.