Statsoppgjøret 2022 - noen skritt i riktig retning

av Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat

Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat. Foto Thomas Haugersveen

Akademikerne ble 24. mai enig med staten om årets hovedtariffoppgjør, 17 timer etter at meklingsfristen gikk ut. Nytt av året er at Akademikerne har innledet et samarbeid med Unio. Sammen representerer Akademikerne og Unio om lag 75 000 ansatte i staten. Vår avtale er nå den største i staten. Det betyr også at den skal bli den førende og normsettende.

Den økonomiske rammen vi fikk på 3,84 % overstiger frontfagets ramme på 3,7 %. Å bryte med frontfagsmodellen, som vanligvis fungerer som et tak og en slags fasit, er en seier i seg selv. Rammen vår innebærer at 2,46 % fordeles i sin helhet til virksomhetene og blir gjenstand for lokale, kollektive forhandlinger med virkning fra 1. mai i år. 

Mange av oss tar oppgavene som løses av de statlig ansatte for gitt. Jobben de gjør synes ikke alltid så godt. Men om de ikke gjør den kan jeg love at det blir veldig synlig og merkbart. Statlige etater strever i dag med å få tak i nok høyt utdannede til å løse samfunnskritiske oppgaver, fordi de ikke kan tilby attraktiv lønn og gode arbeidsvilkår. Dette gjør staten mindre effektiv enn den kunne ha vært. 

Andre statlige virksomheter opplever kompetanseflukt. Flere politidistrikt strever for eksempel med å holde på påtalejurister. Når sakene hoper seg opp og saksbehandlingstiden blir lang kan belastningen for fornærmede bli større, bevisene svakere og rettssikkerheten dårligere. Høyere utdannelse skal lønne seg, og er nødvendig for å løse oppgaver som er viktige for fellesskapet. Dette krever at statlige etater er attraktive arbeidsgivere med konkurransedyktige betingelser.

Juristforbundet - Stat har lenge kjempet for å innføre egne stillingskoder for jurister som jobber i staten. I år fikk vi endelig gjennomslag for at staten skal ta en gjennomgang av stillingskodesystemet. Det er et skritt i retning av å innføre juristkoder i statlige virksomheter.

Partene ble også enige om å kartlegge hvordan virksomhetene praktiserer reisetid og vurdere om praksisen er i tråd med regelverk på området. Reisetid skal regnes som arbeidstid, og det er viktig at statlige virksomheter kompenserer dette i tråd med regelverket.

Partene vil også jobbe videre med vilkårene for hjemmekontor. En arbeidsgruppe skal blant vurdere forsikringsordninger, dekning av kostnader til utstyr og hvordan forsvarlige arbeidsforhold på hjemmekontoret kan ivaretas. Arbeidet skal sluttføres senest 1. februar 2023.

Det kan alltid bli bedre, men jeg er svært tilfreds med at staten har brutt med frontfagsmodellen, skal se på stillingskodesystemet og vilkårene for hjemmekontor og reisetid.