Regjeringens budsjettforslag innebærer svekkelse av innbyggernes rettssikkerhet
Anders Schrøder Amundsen, leder i Juristforbundet-Privat. Foto: Thomas Haugersveen
Konsumprisindeksen steg med nesten fire ganger så mye som foreslått økning av offentlig salærsats. I tillegg økes ikke grensene for tilgang til fri rettshjelp. Samlet sett innebærer budsjettforslaget en svekkelse av rettssikkerheten
Mens staten tar ansvar for borgernes liv og helse, uavhengig av inntektsgrense, er innbyggerne i stor grad overlatt til seg selv når det gjelder rettssikkerhet. Med reelt sett lavere sats for offentlige salær, blir det i realiteten dermed enda mindre attraktivt for advokatene å ta saker på det offentliges regning, hvilket går ut over samfunnets svakeste.
Ikke bærekraftig
Salærsatsen er foreslått økt fra 1121,- til 1140,-. Disse skarve 19 kronene utgjør en økning på kun 1,7 prosent. Til sammenlikning har konsumprisindeksen det siste år økt 6,5 %, altså nesten fire ganger så mye. Som begrunnelse har departementet vist til advokaters omsetningstall.
Departementets manglende forståelse av forskjellen på omsetning og lønn er uforståelig. For at salærsatsen for 2023 skal bli bærekraftig, bør den ligge mellom 1553 og 1882 kroner, mener Advokatforeningen. Dette er Juristforbundet-Privat enig i, og dette nivået er mer i tråd med nivået hos våre naboland.
Bidrar til økte forskjeller
Å gå rettens vei er en risikosport, for vanlige folk. Dersom du taper etter to instanser, risikerer du mellom 300 000–700 000 kroner til dekning av egne og motpartens sakskostnader. Det er da ikke rart at antallet sivile saker for domstolen er synkende.
Tilgang på rettslige råd, veiledning, advokat og konfliktløsning i og utenfor domstolene skal være for alle, ikke kun for folk med god råd eller for næringslivet. I dag er stadig flere velferdsgoder gjenstand for rettsliggjøring. Ulik tilgang på kvalifiserte juridiske råd og domstolsbehandling bidrar til økte forskjeller i samfunnet.
De som ikke har råd til advokat eller annen juridisk bistand, stiller svakere enn de som har råd. Loven blir i realiteten ikke lik for alle. Det er liten hjelp i å ha rett hvis kostnadene ved nødvendig bistand og domstolsbehandling hindrer at man får rett.
Fri rettshjelp må styrkes
Inntektsgrensene for å få innvilget fri rettshjelp ble fra 1. januar i år hevet for første gang på 13 år. Inntektsgrensen er nå på 320 000 kroner for å få offentlig støtte til juridisk bistand i saker som har en stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte.
Men, mener virkelig regjeringen at en person med en inntekt på f.eks. 350 000,- i året har råd til advokat, betalt av egen lomme? Trolig mener ikke regjeringen dette, så selv om det skal legges frem en reform i 2023, bør det skje en ytterligere opptrapping allerede nå.