«Nu skal jo damer blive alt mulig»

I 1882 åpnet universitetene for kvinner. Åtte år senere hadde Norge fått sin aller første kvinnelige jurist. Men hun møtte massiv motstand.­­­

«Ja, – nu skal jo damer blive alt mulig. Nu skal de blive embedsmænd også».

Det var en av strofene Maren Cathrine Dahl ble møtt med da hun søkte jobb etter embetsstudie sitt i 1890. Hun var 35 år og nyutdannet, men som Norges aller første kvinnelige jurist måtte hun etter lange kamper til slutt ta til takke med en stilling som lærer i folkeskolen.

Men Dahls utdannelse var ikke forgjeves – hun inspirerte og banet vei for mange kvinner etter henne.

Jussens pionerer

I 1904, ble Elise Sem Norges aller første advokat og blant en av de første i hele Europa. I 1912 ble hun også landets første kvinnelige høyesterettsadvokat.

Sem har for øvrig også gitt navn til Juristforbundets mentorprogram for kjønnsbalanse i advokatpartnerskap;  Elise Mentor.

Etter Sem satte kvinnene flere førstegangsrekorder, blant andre Ruth Sørenson som ble Norges første kvinnelige dommer i Hammerfest i 1913. Over 50 år senere, i 1968, ble Norges aller første kvinnelige høyesterettsdommer utnevnt; Lilly Helena Bølviken.

180 tusen kroner mindre

Men gode pionerer til tross: I dag tjener kvinnelige jurister i det private 180.000 kroner mindre enn menn i samme stilling ifølge Juristforbundets lønnsundersøkelse.

I tillegg taper kvinner lønn når de får barn, viser en undersøkelse gjort på oppdrag fra Juristforbundets kvinneutvalg.

Det som viser seg å være en viktig forklaring på de vedvarende lønnsforskjellene, er at kvinner og menn jobber i ulike sektorer, bransjer og yrker, og menn jobber i yrker som i gjennomsnitt betaler bedre.

Det som er positivt, er å se at dette er en pågående debatt som fortsatt blir belyst. Jeg opplever at det i privat sektor er et fokus på å sørge for bedre kjønnsbalanse både i lederskap og i arbeidshverdagen.

Ikke nok med fagre ord

Mye har skjedd på 130 år, siden Maren Cathrine Dahl tronet som ensom dronning på jusstudiet. Kvinner er i dag i klart flertall på jusstudiet og de utgjør nesten halve Høyesterett - som også er ledet av en kvinne. Kvinner utgjør i dag også hver tredje dommer og hver fjerde advokatpartner.

Likevel har Norge aldri hatt en kvinnelig Regjeringsadvokat eller Riksadvokat. Kvinner i jussen tjener langt mindre enn sine mannlige kollegaer, og toppen av advokatbransjen er dominert av menn.

Mitt budskap er at det ikke er tilstrekkelig med fagre ord og lovnader, men nødvendig med vilje til faktisk å legge til rette for at kvinner og menn har samme muligheter. Det vil også innebære å endre måten arbeidsplasser arbeider på i dag. Juridisk sektor er heller ikke den eneste som har problemer med dette, noe den pågående Arne-kampanjen er et godt eksempel på.

Norges siste rekord av denne typen ble satt for to år siden. Da ble Hanne Harlem Norges første sivilombudsmann. Heldigvis er tittelen nå endret til Sivilombud, noe som viser at samfunnet er på rett vei når det kommer til å åpne opp for kvinnelige ledere, også i språket. Jobben for likestilling og like muligheter i arbeidslivet slutter likevel aldri.

Gratulerer med dagen!