Et stort steg nærmere beskyttelse av juristtittelen
President i Juristforbundet, Håvard Holm. Foto: Thomas Haugersveen
Stortingets justiskomité har i sin innstilling til ny advokatlov 5. april enstemmig støttet forslaget om å lovbeskytte tittelen «jurist» for dem som har minst mastergrad i rettsvitenskap eller juridisk embetseksamen.
– Juristforbundet har kjempet for dette i årevis og er svært fornøyd med at det går mot en lovbeskyttelse, kommenterer Håvard Holm, president i Juristforbundet.
Trygghet for faglige kvalifikasjoner
I sine merknader til den midlertidige innstillingen skriver Justiskomiteen: «Ved at det rettssøkende publikum gis trygghet om at personer som benytter tittelen «jurist» innehar visse faglige kvalifikasjoner, blir det enklere å orientere seg i markedet med tilbydere av rettslig bistand. Komiteen mener lovbeskyttelsen gir tjenestemottaker større trygghet om at tjenesten som tilbys holder høy kvalitet, samtidig som risikoen for misbruk av juristtittelen reduseres.»
– Dette er argumenter Juristforbundet har fremført lenge, og vi er svært tilfredse med at disse nå har fått politisk gjennomslag, sier Håvard Holm. – Nå ser vi frem til at et samlet Storting vedtar lovbeskyttelse av tittelen «jurist» om kort tid. Det vil være en seier for alle som søker juridiske råd!
Rettsrådmonopolet oppheves
– Vi merker oss også at Justiskomiteens flertall velger å innstille på oppheving av rettsrådmonopolet, som innebærer at det ikke stilles noen krav til advokatbevilling eller annen juridisk kompetanse hos den som vil tilby rettshjelp. Dette forslaget har Juristforbundet vært sterkt skeptisk til, av hensyn til det rettssøkende publikum, forklarer Juristforbundets president.
Han fremholder at når rettsrådsmonopolet nå trolig blir opphevet, blir det viktig å synliggjøre betydningen av at juridiske råd faktisk gis av jurister. Da er beskyttelse av juristtittelen svært viktig, også fordi dette innebærer forbud mot uriktig å fremstille seg som jurist eller benytte betegnelser som kan skape inntrykk av å være jurist.
– Viktig er også forslaget om at jurister som vil yte rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, skal ha plikt til å tegne forsikring og omfattes av bestemmelser om taushetsplikt. Andre enn jurister som yter rettslig bistand, omfattes ikke av disse reglene, noe som etter mitt syn bør gi et klart konkurransefortrinn for jurister. Det vil være liten trøst i å saksøke en rådgiver, som ikke har en forsikringsordning i ryggen, for ukvalifiserte råd, sier Holm.
Juristforbundet er ellers tilfreds med at prosessmonomolet opprettholdes stort sett uendret, slik at det som hovedregel kun er advokater og advokatfullmektiger som kan føre saker for domstolene.
Advokatene må være uavhengige
Justiskomiteens innstilling gir også en omfattende ramme for advokatenes uavhengighet, både av egne og utenforstående interesser. Dette applauderes fra Juristforbundets side.
– En uavhengig advokatstand er en grunnleggende forutsetning for en uavhengig rettspleie – og dermed for rettsstaten. Kravet innebærer at advokaten skal være upåvirket av uvedkommende interesser i sitt virke som representant og rådgiver for sin klient. Dette gjelder så vel egeninteresser og økonomi som påvirkning fra staten, først og fremst den utøvende makt, fastslår Håvard Holm.
Han legger i den forbindelse til at Juristforbundet tilfreds med at Justiskomiteen endret den foreslåtte bestemmelsen om utarbeidelse av «Regler for god advokatskikk», slik at disse skal utarbeides av Advokatforeningen, ikke Justidepartementet. Dette er i tråd med Juristforbundets argumentasjon overfor komiteen.
Les innstillingen fra Stortingets justiskomité
Innst. 234 L (2021-2022) (Midlertidig) - stortinget.no