Økende lønnsgap mellom kvinner og menn i jussen

På oppdrag for Juristforbundets kvinneutvalg har Institutt for samfunnsforskning kartlagt forskjellene mellom mannlige og kvinnelige jurister. Lønn er naturligvis et viktig tema, men respondentene er også spurt om blant annet karriereambisjoner og arbeidsfordelingen på hjemmebane. En lignende undersøkelse ble gjort i 2007 og viser negativ utvikling.

Les årets undersøkelse og se alle tallene her.

Få kvinner i høye stillinger

Jusstudiene har i mange år hatt overvekt av kvinner. Kvinner utgjør også flertallet av medlemsmassen til Juristforbundet. Menn er likevel fortsatt overrepresentert i høyere og ledende stillinger og kvinner er tilsvarende overrepresentert i lavere stillinger, både i privat og offentlig sektor. Dette står i kontrast til undersøkelsens resultat hvor det fremkommer at faglige ambisjoner er viktigere for kvinnene enn for mennene.

Videre viser undersøkelsen at begge kjønn er like opptatt av høy lønn. Forskjellene er likevel store i disfavør av kvinner:

• Kvinnelige jurister tjener i snitt 241 00 kroner mindre i året enn mannlige jurister.
• Inntektsgapet mellom på medianlønn mellom menn og kvinner er på 75 % i kvinners disfavør. Medianlønn er 767 000 kroner for mannlige jurister og 667 000 kroner for kvinner.
• Til sammenligning var det generelle lønnsgapet mellom kvinner og menn omfattet alle yrker i Norge er 87,6 % for 2020.
• Forskjellene er spesielt store i privat sektor.

Med og uten barn

Ved sammenligning med tilsvarende undersøkelse fra 2007 fremkommer det at lønnsgapet mellom kvinnelige og mannlige jurister med barn har økt fra 2007 til 2020. Dette til tross for at Norge har en familiepolitikk med mål om å fremme jevnere fordeling av familie - og yrkesarbeid.

I 2007 tjente kvinnelige jurister med barn i snitt 85 % av mennenes lønn. 13 år senere har tallet sunket til 65 %.

De siste 15 årene har reglene for foreldrepermisjon endret seg. Fedrekvoten har blant annet økt fra 6 til 15 uker. Undersøkelsen viser at både juristmødre og -fedre tar foreldrepermisjon, men det er fortsatt ulikheter. Fedrene tar klart kortere permisjon og jobber mer i under permisjonen enn mødrene.

Kvinnelige jurister tar mer ansvar hjemme

Undersøkelsen avdekker at kvinner tar mer ansvar hjemme. Den viser samtidig at flertallet av kvinnene som har hovedansvaret hjemme er lite fornøyd med egen situasjon. De som har et mer delt ansvar er derimot mest fornøyd. Det er altså lite som tyder på at en skjev fordeling av ansvar hjemme og i jobbsammenheng er noe verken kvinnelige og mannlige jurister foretrekker.

Undersøkelsen viser videre:

• Fedrene har oftere jobber med forventninger som vedvarende høyt arbeidspress, tilgjengelighet for klienter, overtid m.m. Disse stillingene har typisk også høyere lønnsnivå – og de er klart lettere å kombinere med familie om man har en partner som tar hovedansvaret på hjemmebane (noe mannlige jurister klart oftere har).
• Kvinnelige jurister som jobber i privat sektor må velge bort barn dersom de skal tjene like mye som sine mannlige kollegaer.
• Økt arbeidstid blant jurister kan vanskeliggjøre idealet om likestilt familieliv og karriere. Undersøkelsen viser at ukentlig arbeidstid blant jurister (og deres partnere) har økt fra 2007 til 2020.