Justisbudsjettet: En liten start

Publisert 30.11.2021
Det norske storting med løver

Foto: iStock/romaoslo

SV er blitt enige med regjeringspartiene om en økning i inntektsgrensen for fri rettshjelp. 15 prosent er en start, men monner fortsatt ikke, mener Juristforbundet.

Etter uker med forhandlinger er det nå enighet mellom regjeringspartiene og SV om et budsjett for neste år. Ett av punktene i budsjettforliket er inntektsgrensen på fri rettshjelp.

– For lavt

De med inntekt under 282 900 kroner brutto per år, får nå rett til fri rettshjelp.

– En 15 prosent økning i grensen for fri rettshjelp er en start, men når utgangspunktet er så lavt, blir det fortsatt for mange med lave inntekter som ikke kvalifiserer, sier Håvard Holm, president i Juristforbundet.

– Det positive er at inntektsgrensen nå i det hele tatt blir regulert, men det må ikke stoppe her, legger han til.

Støtter fortsatt streikekravene

Det har vært knyttet spenning til om Advokatforeningen ville få innfridd de kravene den har stilt i forbindelse med den pågående advokataksjonen i Høyesterett.

Resultatene fra budsjettforhandlingene viser fortsatt ingen forhandlingsrett om salæret for advokatene, eller høyere sats ut over den økningen regjeringen allerede har varslet.

– Vi støtter Advokatforeningens krav og forstår godt om de velger å fortsette streiken med det som nå ligger på bordet, sier Holm.

Nødvendig med rettshjelpslov

I tillegg er SV og regjeringspartiene enige om at det skal legges frem forslag til ny rettshjelplov til Stortinget innen våren 2023.

– Dette er gledelig og nødvendig. Vi har behov for en helhetlig gjennomgang av rettshjelpstilbudet, herunder salærsatsen og reell tilgang til rettshjelp, sier  Holm.

Styrker rettshjelpstiltakene

I tillegg til den generelle økningen i rettshjelpsordningen, skal de spesielle rettshjelptiltakene styrkes med 10 millioner kroner.

– Juristforbundet støtter rettshjelptiltakenes virksomhet og er glad for at Gatejuristen, de studentdrevne tiltakene, Rettssenteret og flere andre tiltak styrkes, sier Holm, som legger til at alle de frivillige tiltakene fyller et stort udekket rettshjelpsbehov som staten ikke er villig til å betale for.