Hva skal vi bruke de lokale lønnsforhandlingene i staten til?

Hva skal vi bruke årets lokale forhandlinger til?

Hvis vi som forhandlere skal oppnå noe med en liten pott må vi ha en klar strategi og arbeide målrettet. Mitt viktigste råd til de tillitsvalgte er å begynne tidlig! De reelle lønnsforhandlingene har begynt for lenge siden, selv om de formelle først begynner til høsten. Snakk med medlemmene dine og bli enige om hva dere ønsker å få ut av årets forhandlinger.

Å forankre kravene i medlemsmassen tidlig har flere fordeler. Det gir deg som forhandler tid til å legge en strategi for å oppnå målene. I tillegg er det som skjer mellom forhandlingene ofte vel så viktig som det som skjer ved forhandlingsbordet. Hvis dere blir enige om kravene tidlig kan alle medlemmene nevne kravene og begrunnelsene for disse i daglig «small talk», med kollegaer og arbeidsgiver. På den måten kan dere skape forståelse og kanskje også aksept for ønskene. Å komme til forhandlingsbordet med krav som andre skjønner er lettere enn å møte opp en gang i året med krav som ingen har hørt om eller forstår. Sist, men ikke minst, er det særdeles viktig, og et av de sterkeste forhandlingskort vi har, at tillitsvalgte og medlemmer spiller på lag og står sammen i forhandlingene.

Hva kan vi kreve?

Hvilke krav de tillitsvalgte fremmer blir de selvsagt enige om lokalt. Vi får en rekke tilbakemeldinger om arbeidsgivere som misforstår Akademikernes lønnspolitikk. Jeg velger derfor å si litt om hvilke muligheter de tillitsvalgte har.

Først, poenget med lokal lønnsdannelse er at det er de lokale tillitsvalgte som kjenner problemene og mulighetene best og vet hva som skal til for å løse utfordringene. I den grad jeg skal gi råd om krav er det minne om og påpeke at forenklede løsninger eller «å smøre alt tynt utover» ofte må holdes opp mot konkrete mål og det å ta større grep i den lokale lønnspolitikken. Det vil ofte være vanskelig å få til begge deler, det er sjelden eller aldri potten stor nok til.

Generelle lokale tillegg kan være en god løsning, men må vurderes lokalt. Det er viktig for meg å understreke at det ikke er i strid med Akademikernes lønnspolitikk å bruke generelle tillegg. To andre mulige, kanskje mer langsiktige, strategier er å «knuse noen glasstak» eller lage minstelønn for eller løfte enkelte grupper.

Reelle forhandlinger

Vi får ofte tilbakemeldinger om at forhandlingene ikke er forhandlinger, men et spill for galleriet. Dette er en kjent problemstilling, dessverre. Nettopp derfor er det viktig å gjøre en jobb mellom forhandlingene.

Uansett hvilke krav som fremmes, bruk forhandlingene aktivt til å nå målene. Gå i reelle forhandlinger. Dersom man ikke blir enige, skal man for eksempel ikke skrive under en protokoll der det fremgår at dere er enige om resultatet. Det skal da gå frem av protokollen at man er uenige.

Arbeidsgiver bør legge til grunn at våre tillitsvalgte vil bryte forhandlingene om det ikke blir enighet. Muligheten til å ikke akseptere forhandlingsresultatet, og derfor ikke signere protokollen, er et av de sterkeste forhandlingskort vi tillitsvalgte har i lønnsforhandlingene. 

Hva vil staten oppnå i årets lokale forhandlinger?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt et brev til sine statlige arbeidsgivere med råd og veiledning om gjennomføringen av de lokale forhandlingene.

Juristforbundet- Stat vil over sommeren sende ut en gjennomgang av KMDs brev, til våre tillitsvalgte. På den måten vet de tillitsvalgte hva staten har sagt til sine arbeidsgivere om gjennomføringen av de lokale forhandlingene.