Vår egen verste fiende

Studentene opplever like mye og på noen områder mer diskriminering enn ansatte i arbeidslivet, men de melder sjeldnere ifra. At hver fjerde jusstudent har blitt diskriminert er sjokkerende i seg selv, men ekstra ille når man tenker over at de i et relativt kort studieløp har hatt mye kortere tid til å bli utsatt for diskriminering på enn yrkesaktive har.

Kjønn og etnisitet på topp

Hovedårsaken oppgis å være kjønn. Dessverre er det ingen overraskelse at kvinner er de som oftest opplever diskriminering, både på arbeidsplassen og ved universitetene. Men der vi studenter virkelig skiller oss negativt ut fra arbeidstagerne er når det kommer til etnisitet og religion/livssyn. På disse grunnlagene diskrimineres studenter i langt større grad enn yrkesaktive.

At fire av ti av mine medstudenter sier de har blitt diskriminert grunnet sin etnisitet er både trist og provoserende. For de som opplever det er det nok en mager trøst at det ifølge undersøkelsen vil bli mindre av det når man starter i jobb.

Hvem er det så som står for diskrimineringen? Tallene viser at 37 prosent av de spurte studentene sier det kom fra en professor eller annen faglig ansatt. Dette overrasker meg, men det er om mulig enda mer nedbrytende å lese at det er vi selv som innehar den tvilsomme førsteplassen. 55 prosent av de som har opplevd diskriminering sier nemlig at det kom fra medstudenter.

Lar være å varsle

Kun én av ti studenter varslet om diskrimineringen. De fleste lot være fordi de ikke har tillit til at denne typer saker blir fulgt opp på en god måte. Mange fryktet også at det å varsle kunne ha negative konsekvenser med tanke på egne muligheter i framtiden, mens hver tredje svarte at de ikke visste rutinene for å varsle ved slike hendelser.

Ser man på tallene for både arbeidstagere og studenter var det kun fire (!) prosent av tilfellene med diskriminering som endte i at saken ble varslet, fulgt opp og godt håndtert. Dette er tall som ikke er akseptable og viser at de som diskriminerer i de aller fleste tilfeller slipper unna med det, samtidig som de fornærmede ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Endring fra innsiden

Samlet forteller tallene meg at vi har en lang vei å gå. Det holder ikke bare at de juridiske fakultetene setter fokus på diskriminering, de må gjøre alt i sin makt for å endre holdningene til sine ansatte. Videre må fakultetene tydeliggjøre for studentene hvordan man varsler, og ikke minst må ledelsen sørge for at vi tror dem når de sier at varsler vil bli tatt på alvor.

Men vi studenter må også gå i oss selv. Når annenhver av de spurte sier de ble utsatt for diskriminering fra sine egne er det sårt å lese. Som leder av Juristforbundet – Student jobber jeg og styret mitt for å fremme våre medlemmers interesser, og støtte deg fra første dag på studiet. Aller først på den listen må trivsel og velvære på studiene komme. Oppnår vi ikke det vil ikke stort mye annet fungere heller.

Men det er en jobb vi trenger din hjelp til. Alle må bidra for å bryte ned fordommer og stereotypier. Bare sammen kan vi få bukt med diskriminering.