Undersøkelse fra Juristforbundet: 1 av 4 har opplevd diskriminering

– Dette er urovekkende tall. At så mange har opplevd diskriminering, både studenter og arbeidstagere, er nedbrytende lesning. Det viser at vårt yrke har en lang vei å gå, også ved utdanningsinstitusjonene, sier Hallvard Øren som leder Juristforbundets inkludering- og mangfoldsutvalg.

Melder ikke ifra grunnet manglende tillit
Det er utvalget som har gitt Evidente oppdraget med å kartlegge diskriminering blant Juristforbundets medlemmer. Over 4 000 personer svarte på undersøkelsen, herunder studenter, arbeidstagere og pensjonister. Noen av hovedfunnene er:

• Hver fjerde respondent har en eller annen gang opplevd diskriminering. I løpet av det siste året har snaut åtte prosent erfart det i forbindelse med jobb, mens nesten dobbelt så mange av studentene har opplevd det i studiesituasjonen.
• Kjønn er det vanligste diskrimineringsgrunnlaget, både for arbeidstagere og studenter. Kvinner diskrimineres oftere enn menn. Det er langt vanligere med diskriminering grunnet etnisitet og religion/livssyn blant studentene enn arbeidstagerne.
• Kun 27 prosent av arbeidstagerne og 10 prosent av studentene meldte ifra om forholdet. Den vanligste årsaken er mangel på tillit til at saken vil bli håndtert på en god måte. Deretter mangel på kunnskap om rutiner for hvordan man melder ifra.
• Kun fire prosent av tilfellene endte i en sak som ble varslet, fulgt opp og godt håndtert sett fra varslerens side.

Hallvard Øren, leder av Juristforbundets Mangfolds- og inkluderingsutvalg,
mener tallene er urovekkende. Foto: Joo Luraas

Vil endre holdninger
Selv om Øren er skuffet over resultatene understreker han viktigheten av en slik undersøkelse.

– Vårt mål er å bedre hverdagen til medlemmene våre. Første steget på veien er å kartlegge grundig og sette fokus på problemene. Det gjør Juristforbundet med en slik undersøkelse. Funnene vil vi bruke i vår dialog både med de ulike juridiske fakultetene og i samarbeid med arbeidsplasser for å få forståelse for at det trengs holdningsendringer.

Han legger ikke skjul på at det er et langt lerret å bleke.

– Vi har ingen illusjoner om at dette vil løses bare ved å påpeke problemene og vise våre funn. Disse problemene har eksistert lenge, men ved å skaffe fakta på bordet kan vi i det minste gå fra en debatt preget av synsing og meninger til å ha klare tall. Det er et lite steg i riktig retning for å påvirke medlemmenes hverdag, sier Øren.

Alder, barn og graviditet
Etter kjønn er alder den vanligste årsaken til diskriminering blant arbeidstagerne. Det er mindre vanlig blant studentene, ettersom det er lett å tenke seg at dette i størst grad skjer på grunnlag av for høy alder, enn for lav.

Funksjonsnedsettelse, seksuell orientering og kjønnsidentitet/-uttrykk oppgis av både studentene og arbeidstagerne også som årsak til diskriminering. I tillegg til de nevnte årsakene fikk respondentene mulighet til å skrive i fritekst hva de hadde opplevd, og komme med «egne kategorier». Her var barn og graviditet den klare gjengangeren, nærmere bestemt hver tredje kommentar.

– Barn og graviditet var ikke nevnt spesifikt i undersøkelsens definisjon av diskriminering, men er likevel å anse som svært relevant. Likestillingsloven slår fast at diskriminering på grunnlag av graviditet eller fødselspermisjon er forbudt, sier Øren.