Ta i bruk digitale verktøy!

Digitalisering er den trenden som vil påvirke arbeidslivet mest de neste fem årene, tett fulgt av globalisering, ulikhet og grønt skifte. Med digitalisering menes her vekstpotensialet i kunstig intelligens, maskinlæring, stordata, robotisering og automatisering. Dette viser en stordataundersøkelse kommunikasjonsbyrået Zynk gjennomførte for Juristforbundet våren 2019.

Bekymring for framtiden og oppgavene

Undersøkelser viser også at elementene i digitaliseringen skaper mest bekymring og uro for framtiden i arbeidslivet, fulgt av økende lønnsforskjeller, arbeidsledighet og midlertidige/utrygge jobber. Folk forventer økende kamp om jobbene, og dette ventes å bygge på digitaliseringen, ikke f.eks. slutten på oljeeventyret eller innvandring.

Det er viktig å merke seg at denne bekymringen kommer fra folks uro og stemningsuttrykk. Både utenlandske og nasjonale analyser spriker voldsomt i sine forskutteringer av hvorvidt automatisering vil ta fra folk jobben. På den annen side bekrefter flere meningsmålinger den økende bekymringen for at en maskin skal overta arbeidsoppgavene.

Svaret på dette er, ifølge stordataundersøkelsen, at en trygg jobb er det ønsket for fremtidens arbeidsliv som ser ut til å vokse mest i befolkningen. Likevel er det karrieremuligheter og høy lønn som følger nærmest etter. Hvis juristene isoleres i databasen, kommer imidlertid høy inntekt høyest på listen, fulgt av trygg jobb, spennende og varierte oppgaver og meningsfull jobb.

Statlig sektor leder i digitaliseringen

Nesten halvparten av juristene har ikke opplevd at arbeidsplassen deres har tatt i bruk robotisering/automatisering i saksbehandlingen, men rundt 29 prosent sier at dette er tatt i bruk til enklere oppgaver og omkring 10 prosent at dette planlegges innført. Det viser medlemsundersøkelsen som Zynk utførte for Juristforbundet parallelt med stordataundersøkelsen.

Det er interessant å merke seg at statlig forvaltning har kommet lengst i digitaliseringen, fulgt av privat sektor utenom advokatbransjen. Domstolene har kommet kortest. Når det gjelder kunstig intelligens (datasystemer som forsøker å simulere menneskelig intelligens, bl.a. ved å lære av egne erfaringer), oppgir bare en av ti at dette er tatt i bruk på deres arbeidsplass.

Hver tredje jurist tror noen av oppgavene deres blir overtatt av digital teknologi i løpet av de neste ti årene (sannsynlig eller svært sannsynlig). Jusstudentene og juristene i privat sektor ser det som mest sannsynlig. To av tre forventer at kunstig intelligens blir tatt i bruk på egen arbeidsplass i løpet av de neste fem årene, i større eller mindre grad.

Kunstig intelligens vil styrke rettssikkerheten

Hvilke trender vil prege juristprofesjonen i årene som kommer? De tre trendene med klarest vekstpotensial er virtuelle advokatfirmaer, stordata og kunstig intelligens. Men også kamp om talentene, outsourching og datasikkerhet kommer høyt på listen. Analysen viser at kunstig intelligens har potensial som en disruptiv kraft for juristprofesjonen, men likevel ikke like sterkt som for f.eks. ingeniører og økonomer.

Stordataundersøkelsen har også kartlagt hva kunstig intelligens kan bidra til for juristprofesjonen. Både effektivitet, kostnadsreduksjon og kvalitet har et visst vekstpotensial, men på fem års sikt er det rettssikkerheten om vil vokse mest. Denne utviklingen ventes i størst grad å påvirke forretningsjuristene, i noen grad forvaltningsjuristene og i liten grad dommerne. I medlemsundersøkelsen trekker juristene selv frem effektivitet og kostnadsreduksjon som de viktigste konsekvensene av kunstig intelligens.

Ta i bruk kunstig intelligens som verktøy

Analysen av stordataundersøkelsen og medlemsundersøkelsen viser at jurister er mest tjent med å ta det digitale verktøyet i bruk framfor å være redd for at maskiner skal overta beslutninger og vurderinger, menneskelig innsikt og skjønn. Det gjelder å vise at jurister fortsatt er de beste på sitt område – ved å ta i bruk kunstig intelligens og roboter som analysegrunnlag og beslutningsstøtte, som sikkerhetsventil mot fordommer og for å skaffe et langt bredere kildegrunnlag enn mennesker har mulighet til.