Rapport fra Juristforbundet om tilgangen til rettshjelp
Foto: iStock/thomasereda
En fersk rapport fra Juristforbundet i samarbeid med Institutt for kriminologi og rettssosiologi peker på store behov for rettsråd og rettshjelp, både kjente og ukjente. – Alle innbyggere må få mulighet til å avklare om de har en reell juridisk sak og faktisk trenger rettshjelp, kommenterer president Håvard Holm og leder i Juristforbundet – Privat, Tor Egil Viblemo.
Rapporten «Tilgang til tvisteløsning og rettshjelp» er utarbeidet i samarbeid mellom Juristforbundet og Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Forfatter er forsker Tonje Lilaas Larsen.
Formelle og reelle muligheter
Rapporten søker svar på spørsmålene: Hvilke formelle og reelle muligheter finnes i det norske rettssystemet for å få en rettslig avklaring på et juridisk problem, og hvor utbredt er den formelle og reelle tilgangen på rettshjelp i forbindelse med slik avklaring?
Den er dels en fordyping innenfor noe av innholdet i NOU 2020:5 Likhet for loven, rapporten fra det regjeringsoppnevnte Rettshjelpsutvalget, dels forskning på egne premisser.
Søker å løse saker tidlig
Rettsråd og rettshjelp for alle er en forutsetning for rettssikkerheten, blir det fastslått i Juristforbundets prinsipprogram. Alle må sikres nødvendig juridisk rådgivning, uavhengig av økonomi og geografisk tilhørighet, dessuten mulighet til å fremme egen sak. Advokatbistand, rettshjelp og annen juridisk veiledning skal være tilgjengelig for alle som har behov for det.
– Vi tror at juridiske problemer er som andre problemer; dersom vi tar tak i dem med en gang, kan de ofte løses forholdsvis enkelt. Dersom vi lar dem modne over tid, vokser de seg gjerne store og uhåndterlige. Naturligvis ser vi behovet for rettslig prøving av en del saker, men ønsker at flest mulig saker løses på et tidlig stadium, før de kommer til retten, kommenterer Håvard Holm.
Må få vite at du har rett
Rapporten «Tilgang til tvisteløsning og rettshjelp» peker på store udekkede rettshjelpsbehov, til dels uten at de er bevisste. Ingebjørg Tønnesen, leder av det offentlige Rettshjelpsutvalget, påpekte under fremleggelsen at forutsetningen for å få rett, er at du først må vite at du har rett og deretter ha råd til å oppnå rett. Det er vi helt enige i.
Bare 56 % av befolkningen vet hvor de skal henvende seg for å få juridiske råd, og enda færre, 42 %, vet at saksbehandlere i offentlige etater har plikt til å gi dem juridisk veiledning i saken deres. Dette viser en undersøkelse Respons Analyse gjennomførte for Juristforbundet før sommeren. 66 % ikke vet hvor de kan henvende seg for evt. å få fri rettshjelp.
Kompetent lavterskeltilbud
Juristforbundet mener dette viser at det er behov for lavterskeltilbud om rettsråd som supplement til det ordinære markedet for advokatbistand. I rapporten anbefales det bl.a. «at det etableres en samlet rettshjelpstjeneste som kan bidra til at rettslige spørsmål identifiseres og avklares tidlig. Tjenesten bør være uavhengig av saksområde, og settes i sammenheng med rettighetsinformasjon.»
– Vi ser ikke nødvendigvis offentlige retthjelpssentre som den eneste løsningen, men ett blant flere alternativer. For oss er det viktigst at innbyggerne som søker slike rettsråd, får tilgang til bistand av god faglig kvalitet. Dette betyr at rådene må gis eller kvalitetssikres av jurister, altså av personer med minimum masternivå i rettsvitenskap, herunder advokater, hevder Tor Egil Viblemo.
Håvard Holm legger til at formen på denne rettshjelpstjenesten bør utredes sentralt og at Juristforbundet gjerne bidrar i arbeidet. Målet må være et kvalitativt førstelinjetilbud som er lett tilgjengelig og som favner bredden av behov hos innbyggerne.
Alle må kunne få advokathjelp
– Vi mener det også må bli mulig for alle å søke kvalitativ bistand fra advokat når de har behov for det, uavhengig av inntektsnivå. I dag har du ikke krav på fri rettshjelp dersom du tjener mer enn 246 000 kroner brutto per år. Vi mener den økonomiske grensen for støtte til rettshjelp må økes markant og justeres årlig tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, noe også rapporten anbefaler, understreker Tor Egil Viblemo.