Ny pensjonsordning for offentlig ansatte født fra og med 1963. Dette må du vite om pensjonen din

Publisert 30.09.2019

Foto: tinpixels

Alle offentlig ansatte som er født fra og med 1963 vil fra 01.01.2020 få en ny pensjonsordning. For denne gruppen stopper opptjeningen i dagens tjenestepensjonsordning 31.12.2019. 

 

Fra 01.01.2020 skjer opptjeningen i en ny pensjonsordning. Den nye pensjonsordningen er en såkalt påslagsordning der en tjener opp pensjon på bakgrunn av lønn hvert enkelt år.

Spørsmålet er da hvordan den delen av tjenestepensjonen som tjenes opp frem til 01.01.2020 skal beregnes. I dagens pensjonsordning beregnes tjenestepensjonen ut fra følgende faktorer:

  • Opptjeningstid (antall år i en offentlig tjenestepensjonsordning)
  • Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i årene vedkommende har vært med i en offentlig tjenestepensjonsordning
  • Lønnsnivå ved fratreden (årslønn i full stilling)

Det såkalte pensjonsgrunnlaget, altså den lønnen tjenestepensjonen skal regnes ut fra, er lønn i full stilling justert for gjennomsnittlig stillingsstørrelse.

Oppsatt pensjon

Stortinget har bestemt at opptjening i dagens pensjonsordning for de som får ny pensjonsordning fra 2020 skal betraktes som en såkalt oppsatt pensjon. Det innebærer at pensjonen skal beregnes på samme måte som om den ansatte hadde sluttet i stillingen 31.12.2019. Det den ansatte har i inntekt og gjennomsnittlig stillingsstørrelse per 31.12.2019 danner således grunnlaget for beregningen av fremtidig utbetaling fra dagens offentlige tjenestepensjonsordning.

Lavere inntekt enn tidligere

Enkelte arbeidstakere vil per 31.12.2019, av ulike årsaker, ha lavere inntekt enn de har hatt tidligere. Dette kan for eksempel skyldes at man i en periode har en lavere lønnet stilling enn normalt. Med utgangspunkt i det ovennevnte vil disse ved årsskiftet ha en lavere pensjonsgivende lønn enn det som er «normalt». Dersom en person har hatt en høyere lønnet stilling tidligere i karrieren enn per 31.12.2019, og dette ikke skyldes alminnelig lønnsregulering, vil de imidlertid ikke komme spesielt dårlig ut ved overgangen til den nye pensjonsordningen. Det følger av lov om Statens pensjonskasse § 15 annet ledd at i slike tilfeller skal det fastsettes et pensjonsgrunnlag der det tas hensyn til at lønnen har vært høyere tidligere i karrieren.

Hvordan virker det i praksis?

Et eksempel kan illustrere hvordan denne regelen virker. Anta en person er medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning i 40 år totalt. Etter 30 år er lønnen 500 000 kr. Lønnen reduserer så til 300 000 kr de siste 10 årene. Da skal tjenestepensjonen beregnes med utgangspunkt i et pensjonsgrunnlag som fastsettes slik: (30/40)*500 000 + (10/40)*300 000 = 450 000. Eksempelet viser at selv om siste lønn er kun 300 000 kr, skal pensjonen beregnes som om siste lønn var 450 000 kr.

Andre vil ha lavere lønn per 31.12.2019 fordi de har en lavere stillingsprosent enn de har hatt tidligere. For eksempel kan de ha jobbet 100 % tidligere i karrieren, men nå ha redusert stilling på grunn av omsorgsoppgaver i hjemmet. Vil slike ansatte komme dårlig ut ved overgangen til ny pensjonsordning fordi de akkurat per 31.12.2019 har lav stillingsstørrelse?
Etter § 15 første ledd i lov om Statens pensjonskasse skal det for arbeidstakere, som har hatt arbeid med varierende arbeidstid, fastsettes et gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag. Ved beregningen skal det tas hensyn til arbeidstiden i den enkelte periode og periodens varighet, sammenholdt med pensjonsgrunnlaget for heltidsstilling ved pensjoneringen og den samlede tjenestetid.

Dette innebærer at pensjonen skal beregnes ut fra lønn i full stilling ved fratreden, justert med gjennomsnittlig stillingsprosent. Det er altså gjennomsnittlig stillingsstørrelse frem til 31.12.2019 som bestemmer størrelsen på pensjonen, ikke hva stillingsstørrelsen er per 31.12.2019. Dette betyr at heller ikke en person som ved årsskiftet har lavere stillingsprosent enn tidligere i karrieren kommer spesielt dårlig ut ved overgangen til ny ordning.