NAV må bruke den juridiske kompetansen bedre
Foto: privat
NAV har solid juridisk kompetanse i sin organisasjon. Juristforbundet mener feil eller manglende bruk av kompetansen har bidratt til EØS-skandalen, noe granskningsutvalget også påpeker. Bedre innplassering av juristene og oppdatering av kompetansen er det som nå trengs i NAV.
Juristforbundet i Arbeids- og velferdsetaten organiserer 700 av de 800 statlig ansatte juristene i NAV. Disse er opptatt av å kunne benytte sin juridiske kompetanse til beste for etaten. Vår erfaring er imidlertid at den juridiske kompetansen i NAV tas i bruk i altfor liten grad.
Granskningsrapporten om EØS-saken, NOU 2020:9 Blindsonen, peker på at NAV har en forvaltningskultur med klare svakheter. NAV har heller ikke klart å identifisere og samle den interne EØS-kompetansen. Juristforbundet støtter denne beskrivelsen av situasjonen.
Mange av våre medlemmer opplever at de ikke benyttes til å løse juridiske arbeidsoppgaver. Dette gjelder særlig ved NAV-kontorene og i forvaltningsenhetene. De ansatte i NAV arbeider hovedsakelig etter generalistmodellen, selv om de er spesialisert på ulike typer ytelser. De måles på produktivitet og ikke på mestring av komplekse saksforhold.
Vi erfarer at det er altfor få jurister i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Av ca. 1 720 ansatte i direktoratet er kun 88 jurister. Ressursene gjenspeiler ikke ansvaret direktoratet har for regelverksarbeid, opplæring og oppfølging av nødvendige endringer i forvaltningspraksis.
Ressursmangel og ulike prioriteringer gjør at det tar for lang tid å få svar på henvendelser om regelverkstolkning. Dette er utfordrende for de underliggende enhetene, og konsekvensen blir at enhetene løser sakene etter beste evne. Vilkårlighet i saksbehandlingen og feil regelverksfortolkning kan dermed oppstå.
Granskningsrapporten påpeker at både kompetansedeling og faglig utvikling blir nedprioritert til fordel for prosjekter og andre strategiske oppgaver. Dette er også vår erfaring og stemmer godt med de tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer. Mangelen på prioritering av juridiske avklaringer fører til at ledere kan ta valg som skaper feil og merarbeid nedover i organisasjonen.
Det er liten kultur hos ledelsen for forankring av juridiske problemstillinger. Beslutninger i direktoratet forankres ikke nødvendigvis i rettskilder og juridisk metode. Man argumenterer ofte ut fra systemet, ikke ut fra det som er riktige rettsregler og -praksis.
Vi mener den juridiske kompetansen som allerede finnes i etaten må samles i sterke juridiske fagmiljøer, både i direktoratet og i alle enheter som tar beslutninger og fatter vedtak i enkeltsaker.
Mulighet til å kunne spørre en juridisk rådgiver om hjelp eller bistand i komplekse saker, er en effektiv måte å besvare spørsmål om hverdagsjussen. Dette mangler særlig på NAV-kontorene, der er det ofte kun er én jurist som skal kunne alt fra innkjøp til HR og forvaltningsrett. Mange NAV-kontorer har ingen jurist overhodet.
En av de viktigste forutsetningene for at NAV skal kunne løse de utfordringene etaten står overfor, er at NAV rekrutterer tilstrekkelig juridisk kompetanse på alle nivåer og tar i bruk denne kompetansen på riktig måte. Videre må den juridiske kompetansen i etaten vedlikeholdes gjennom etter- og videreutdanning i takt med endringene i nasjonalt og internasjonalt lovverk.
Tolkning av regelverk i NAV styres av rundskriv som skal sikre enhetlig saksbehandling. Rundskrivene utarbeides ikke nødvendigvis av ansatte med tilstrekkelig juridisk kompetanse.
Det er en reell fare for at rundskriv kan inneholde feil eller ikke er oppdatert. Dette kan medføre at saksbehandlere uten tilstrekkelig kompetanse leser dem som gjeldende rett. Våre medlemmer opplever at det er vanskelig å diskutere det de mener er feiltolkninger i rundskriv. Juridisk argumentasjon møtes ikke med juridisk argumentasjon, men i stedet med henvisning til egne meninger og rimelighetsbetraktninger.
NAV må bygge faglige arenaer som hjelper med å sammenlikne praksis og avdekke feiltolkninger av regelverk eller ulikbehandling raskere. Videre burde NAV utforme en formell kanal der ansatte kan melde fra om faglig uenighet og sikre at problemstillinger følges opp og avklares innen kort tid.
Risikoen for feil og misforståelser er stor. Regelverket er svært komplekst og krever god juridisk forståelse av tilgrensende spørsmål, i tillegg til selve reglene om vilkårene for ytelsen. Uten bruk av riktig kompetanse kan vedtak lett gå på bekostning av brukernes rettigheter og rettssikkerhet.
Juristforbundet har i mange år kjempet for at juriststillinger må lyses ut med konkrete juridiske arbeidsoppgaver og konkurransedyktige vilkår for å tiltrekke seg godt kvalifiserte jurister. Vi håper at granskningen av EØS-skandalen medfører at vi endelig blir hørt.