Landsmøte styrker demokratiet

Publisert 16.10.2018
Foto: iStock.com/baona

For første gang holder Juristforbundet landsmøte 2.-3. november. Med dobbelt så mange delegater som det tidligere representantskapet, slipper mange flere stemmer til i debatten. Det gir også en bredere forankring i medlemsmassen og dermed et styrket demokrati i forbundet.

Representantskapsmøtet 2016 vedtok at representantskapet skulle erstattes av et landsmøte fra 2018. Det skal ha fire delegater fra hver av de fem seksjonene, valgt av seksjonsstyrene, dessuten 39 delegater valgt av seksjonene proporsjonalt fordelt etter medlemstall, med unntak av Juristforbundet – Student.

Kravet til beslutningsdyktighet er minst tre seksjoner og 30 stemmeberettigede representert. Alle medlemmer har dessuten mulighet til å følge landsmøtet som observatører mot forhåndspåmelding. Påmeldingsfristen gikk ut 1. september i år.

Verv skal fylles

Blant faste saker på landsmøtets dagsorden er toårsrapport fra hovedstyret, regnskap og budsjett, prinsipprogram, forbundets hovedsatsingsområder for 2019-2020 og rammebudsjett. Verv som skal fylles ved valg er president, visepresident, to hovedstyremedlemmer, felles vara for disse fire, leder av valgkomiteen, kontrollkomité, revisor og medarbeidere i sekretariatet med permisjon fra staten.

Mye på dagsorden

Årets landsmøte har en lang dagsorden. Delegatene skal bl.a. behandle Juristforbundets humanitære engasjement, evt. etablering av et kvinneutvalg og et likestillings- og diskrimineringsutvalg, visepresidentens ramme og rolle og en utredning av ressursfordelingen mellom medlemsseksjonene som ble bestilt av representantskapet.

Videre skal delegatene ta for seg forslag om en utredning av medlemskap for bachelorkandidater, elektronisk votering ved valg til seksjons- og foreningsstyrer og landsmøtedelegasjoner, evt. arbeid for å etablere spesialistutdanning og budsjettsituasjonen i domstolene.