Høyesterett: Reisetid kan være arbeidstid

Dette er i overensstemmelse med den rådgivende uttalelsen fra EFTA-domstolen som Høyesterett ba om i forkant av dommen. I EFTA-domstolens rådgivende uttalelse ble det fastslått at den nødvendige tid som medgår når en arbeidstaker skal utføre et oppdrag for arbeidsgiver utenfor sitt vanlige arbeidssted og utenom alminnelig arbeidstid, utgjør arbeidstid etter direktivet artikkel 2.

Bakgrunn

Saken gjaldt tre reiser en polititjenestemann utførte på oppdrag for utrykningsenheten hvor pålagt oppmøtested var andre steder i politidistriktet enn hans faste arbeidssted. Reisene ble gjennomført utenfor ordinær arbeidstid. Polititjenestemannen meldte seg for Operasjonssentralen ved avreise, reisene skjedde i tjenestebil og han hadde med seg våpen. De fleste av reisene ble godkjent av arbeidsgiver som reisetid. Dette ga arbeidstakeren rett til avspasering eller betaling, men det ble ikke godtgjort som arbeidstid. Polititjenestemannen var uenig med arbeidsgivers forståelse og hevdet at reiser utenom alminnelig arbeidstid måtte anses som arbeidstid, siden han var pliktig til å følge arbeidsgivers ordre.

Høyesteretts vurdering av saken

Høyesterett behandlet to hovedspørsmål i saken:

Det første var om medgått reisetid var å regne som arbeidstid eller arbeidsfri. Her fastslo Høyesterett at reisetid er arbeidstid forutsatt at tre elementer er tilstede:

• Arbeidstakeren må utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold.
• Arbeidstakeren må i løpet av reisetiden stå til arbeidsgivers disposisjon.
• Arbeidstakeren må i løpet av reisetiden arbeide.

Det andre spørsmålet Høyesterett tok stilling til, var hvordan reisene skulle godtgjøres. Sentralt i vurderingen var gjeldende tariffavtale for polititjenestemenn (ATB-avtalen). Høyesteretts flertall konkluderte med at polititjenestemannen måtte godtgjøres etter hovedregelen om kompensasjon for reiser innenlands. I ett av de tre omtvistede oppdragene hadde han krav på overtidsgodtgjørelse etter ATB avtalen da han i sin fritid var beordret til overtidstjeneste.

Betydningen av dommen

Reisene som polititjenestemannen gjennomførte for å utføre pålagt oppdrag fra arbeidsgiver er å anse som arbeidstid. Dette har betydning for når hviletiden avvikles og når arbeidstakeren kan starte en ny arbeidsperiode i relasjon til vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10.

At reisene regnes som arbeidstid innebærer imidlertid ikke et krav om overtidsgodtgjørelse for den tiden man er på reise.

Det er uenighet om hvilken generell betydning dommen vil ha. Av premiss 44 i dommen understreker Høyesterett at en dom i politimannens favør «ikke er avgjørende for hva som skal anses som arbeidstid i andre sammenhenger; verken i tariffavtale, i andre deler av arbeidsmiljøloven eller lovgivningen for øvrig». Momentene Høyesterett vektla i vurderingen av polititjenestemannens reisetid vil imidlertid være relevante for de fleste arbeidstakere. Dette er fordi Høyesterett utledet momentene fra uttalelsen fra EFTA-domstolen og Arbeidsmiljøloven. Arbeidstidsbestemmelsene i loven gjelder hovedsakelig for de fleste arbeidstakere.

Dette innebærer at hver sak vurderes konkret, med utgangspunkt i føringene nevnt over.