Diskriminering i arbeidslivet: Arbeidsgiver har hovedansvaret
Vi trenger en kulturendring i arbeidslivet, og det er arbeidsgiverne som har hovedansvaret for å erkjenne problemet og sette inn riktige tiltak. sier Farah Ali, leder i Juristforbundets kvinneutvalg. Foto: Tuva Bønke Grønning (Juristen)
70 prosent av den diskriminering som kommer frem i den ferske undersøkelsen fra Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg, er basert på kjønn. Dette viser at vi trenger en kulturendring i arbeidslivet, og det er arbeidsgiverne som har hovedansvaret for å erkjenne problemet og sette inn riktige tiltak.
Det har gått en uke siden Juristforbundets diskrimineringsundersøkelse ble offentliggjort. Juristforbundets inkludering- og mangfoldsutvalg fortjener en stor takk for å ha initiert denne undersøkelsen. Nå kan vi ta en debatt om dette viktige spørsmålet med klare fakta å forholde oss til, ikke bare synsing og meninger.
Høye tall gir trist lesning
Omkring én av fire respondenter i undersøkelse hadde opplevd diskriminering. 70 prosent av tilfellene gjaldt diskriminering på grunnlag av kjønn. Dette er høye tall og i utgangspunktet trist lesning. På den annen side kan den omfattende diskrimineringen forklare en del ting, eksempelvis hvorfor det er så få kvinner på partnernivå i advokatbransjen.
Det er ikke store forskjeller mellom de ulike sektorene, men undersøkelsen viser en noe større grad av diskriminering i private virksomheter enn i statlig og kommunal sektor. I privat sektor er andelen som har opplevd diskriminering høyere i forbindelse med beslutning om ny rolle eller tildeling av ansvar, dessuten på jobbrelaterte arrangementer.
Manglende likestilling bygger på diskriminering
Det er vanskelig for kvinner å få opprykk i stilling når kvinner bevist eller ubevisst blir diskriminert. I tillegg til andre faktorer kan man ikke se bort fra at diskriminering hindrer eller ikke legger til rette for at kvinner kan gjøre karriere på lik linje med menn.
Eksempelvis kan kvinnelige advokater og advokatfullmektiger forskjellsbehandles ved tildeling av saker og klienter. Allerede på dette nivået legger man føringer for hvem som skal ha best mulighet for å bli partner på sikt, og diskriminerte kvinner ender allerede bak i feltet. Dette kan også forklare kvinneflukten fra bransjen –de færreste at oss vil vel være på et arbeidssted hvor man opplever seg diskriminert.
Dessverre viser undersøkelsen at det ikke er særlig mye bedre i offentlig sektor, og det kan delvis forklares med funn fra Juristforbundets siste lønnsundersøkelse, som viste at kvinner er lønnstapere i så å si alle sektorer. Diskrimineringen kan kanskje forklare hvorfor kvinner er lønnstapere.
Krever endring av kultur og holdninger
Gjennom uken etter at vi fikk tallene fra diskrimineringsundersøkelsen har jeg stilt meg spørsmålet: Hva gjør vi videre? Hvordan kan vi bekjempe diskriminering og oppnå like muligheter, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet, seksuell legning? Hvem har ansvar for at skape holdningsendringer blant jurister?
Jeg er av den klare oppfatning at i arbeidslivet hører ansvaret hjemme hos arbeidsgiver. Første steg på veien er å erkjenne at man har et problem, og dernest må man sette inn tiltak for å løse problemet. Jeg velger å utfordre arbeidsgivere i vår bransje til å rette søkelyset mot den utstrakte opplevde diskrimineringen Juristforbundet har avdekket i diskrimineringsundersøkelsen. Arbeidsgivere må sørge for å bygge en kultur hvor man ikke diskrimineres, uansett grunnlag.
Holdningsendring er dessverre ikke gjort over natten. Vi kan ikke sitte i ro og vente på at holdningene vil endres over tid. Vi må være vårt ansvar bevisst, kvinne oss opp og si i fra de ganger vi opplever urettferdighet eller forskjellbehandling, enten det være seg ved tildeling av ansvar, lønn eller etter endt foreldrepermisjon.