Den tredje statsmakt – moden for reform

Opprettelsen av Domstoladministrasjonen innebar at den sentrale administrasjon av domstolene ble løftet ut av Justisdepartementet og over til et forvaltningsorgan som – av hensyn til domstolenes uavhengighet – ikke skulle være underlagt departementets alminnelige instruksjonsmyndighet i administrative spørsmål.

Sammen med opprettelsen av Innstillingsrådet for dommere og Tilsynsutvalget for dommere medførte dette at domstolene fikk et institusjonelt rammeverk som markerte avstand til de øvrige statsmakter.

Endringene skjedde ikke uten skarp debatt. Domstolkommisjonens mindretall, blant andre tidligere justisminister Else Bugge Fougner, ønsket å beholde den administrative styringen av domstolene i departementet. Dette syn hadde også betydelig støtte i deler av det juridiske etablissement.

I lys av utviklingen de siste 10-15 år når det gjelder oppmerksomheten rundt rettsstatlige spørsmål, ikke minst betydningen av domstolenes uavhengighet av de øvrige statsmakter, antar jeg at de aller fleste i dag vil mene at reformene som trådte i kraft i 2002, var både riktige og viktige.

En ny, bredt sammensatt domstolkommisjon under ledelse av sorenskriver Yngve Svendsen, har som kjent avgitt to utredninger. Spørsmålet nå er om tiden er inne for en ny reform som forsterker vernet om domstolenes uavhengighet.

Delutredning I har medført en heftig offentlig debatt om fremtidens domstolstruktur. Kommisjonens forslag om en betydelig reduksjon av rettskretser og rettssteder i førsteinstans ble moderert av regjeringen, som kort sagt foreslår en reduksjon av antall rettskretser, men opprettholdelse av rettsstedene.

Juristforbundet har i sin høringsuttalelse til Delutredning I prinsipalt gitt støtte til Kommisjonens forslag, subsidiært til regjeringens. I skrivende stund er det helt uvisst hva utfallet av stortingsbehandlingen blir, idet resultatet av forhandlingene mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om neste års statsbudsjett ikke foreligger. Når denne kommentaren leses, er saken sannsynligvis avgjort. Og noen spådom om utfallet har i denne situasjonen lite for seg. Men en sterk bekymring for at en overmoden domstolsreform ikke vil få nødvendig flertall i Stortinget, må jeg likevel gi uttrykk for.

Også Delutredning II er sendt på høring, med høringsfrist i mars 2021. Juristforbundet skal selvfølgelig avgi høringssvar, og jeg skal ikke foregripe den interne høringsprosessen. Jeg våger meg likevel på noen få bemerkninger for egen regning:

Utredningen drøfter mange og til dels svært forskjelligartede spørsmål. Flere av forslagene fra Kommisjonen vil innebære en styrking av uavhengigheten til organene som utgjør domstolenes institusjonelle rammeverk. I noen av disse spørsmålene er det dissens i Kommisjonen, blant annet med hensyn til hvilken vekt som bør legges på internasjonale anbefalinger om domstolenes uavhengighet (f.eks. fra CCJE). Disse spørsmålene håper jeg mange vil engasjere seg i. Det kommer neppe som noen stor overraskelse at jeg mener tiden er inne for å styrke vernet om domstolenes uavhengighet, og at særlig anbefalingene fra Europarådet bør veie tungt.

Kommisjonens forslag om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene ble, i aller siste liten, fremmet for Stortinget som representantforslag fra Høyres Peter Chr. Frølich, og kan følgelig sluttbehandles i neste stortingsperiode. Dette er forslag som er særdeles viktige i et rettsstatsperspektiv, og som jeg håper – i alle fall i det vesentligste – vil få bred tilslutning i Stortinget.

Med disse ord settes punktum for årets siste kommentar i Juristen. Mye kunne vært sagt om det utrolige året 2020, men jeg har i år for min del en sterk trang til å se fremover, ikke tilbake. Det tror jeg gjelder de fleste av oss!

På vegne av visepresident Katrine Bratteberg og meg selv ønsker jeg alle en riktig god og fredelig jul!