Barnevernet trenger jurister

Media har i liten grad ønsket å drive granskende journalistikk opp mot dette myndighetsorganet. Ingen har ønsket å fronte de sakene der foreldre mener de er utsatt for myndighetsmisbruk. De som har tatt til orde for at ikke alt er som det skal i norsk barneverntjeneste har blitt stemplet som «barnevernshater» og i den fløyen er det få som ønsker å være.

Det er først ved gjentatte dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) at det er blitt legitimt å stille spørsmål ved tjenesten, rettsanvendelsen og praksisen. Saken som nå rulles ut i Stavanger Aftenblad, der et foreldrepar urettmessig ble fratatt sine barn, er dessverre ikke en unik sak i denne sammenheng.

Barnevernets to oppgaver

Barnevernsloven gir barnevernet stort handlingsrom. Lovens vide fullmakter gjør barnevernet til et forvaltningsorgan med mye makt. Dette i kombinasjon med at tjenestens vurderinger i høy grad er tuftet på skjønn er problematisk. Styrkeforholdet mellom partene er ulikt, og foreldre har ikke rett på støtte til juridisk bistand i barnevernets kartleggingsfase, selv om denne kan være svært omfattende. 

Juristforbundet ser at det oppstår et vakuum der foreldre og barns rettsikkerhet er svak. Dette stiller skjerpede krav til barnevernet som myndighetsutøver. Barnevernet skal ivareta to hensyn; sikre riktig vedtak og ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Barnevernet er derfor pålagt å følge de prosessuelle regler i forvaltningsloven og særlov.

En ryddig prosess er en forutsetning for kvalitet i tjenesten og er også et middel for å oppnå riktig vedtak. De prosessuelle reglene er en forsikring mot vilkårlig saksbehandling og myndighetsmisbruk. Når forvaltningsorganets inngrep er stort og tyngende må det stilles skjerpende krav til at lovverket følges.

Feil og mangler i alle ledd

En av utfordringene i norsk barnevern er at det i liten grad er juridisk kompetanse ute i tjenesten. Saksbehandlere som er satt til å tolke regelverket og fatte vedtak som får store konsekvenser for den enkelte, har ikke juridisk kompetanse. Dette er en av de store utfordringene i norsk barnevern og en trussel mot innbyggernes rettsikkerhet, slik Juristforbundet ser det.

I Bergen kommune ble det satt ned et utvalg for gjennomgang av barnevernssaker. Fjeld-utvalget leverte sin rapport i mars 2020. Funnene som ble gjort var alarmerende; prosessuelle feil og mangler ble funnet i alle ledd.

I Fjeld-rapporten påpekes det at barnevernspedagogene jobber utfra en terapeutisk metode, med svak eller manglende forståelse av rollen som myndighetsutøver. Saksbehandlerne har ikke vært seg bevisst at som myndighetsutøver er det skjerpende krav til saksbehandlingen.

Fjeld-utvalget konkluder med at fraværet og mangler i forvaltningsutøvelsen har ført til at både foreldre og barn har lidd rettstap og vært unndratt viktige rettsikkerhetsgarantier.

Mangler jurister

Juridisk kompetanse er nødvendig for å bedre kvaliteten i barneverntjenesten. Saksbehandlerne har en barnevernsfaglig kompetanse og denne er en viktig faktor i tjenesten, men de har ikke juridisk kompetanse. Barneverntjenesten har et svært viktig samfunnsoppdrag og det må derfor stilles krav til tverrfaglig kompetanse.

Det hviler et stort ansvar på barnevernet for å sikre ryddige, skånsomme og objektive prosesser til gode for foreldre og barnas beste. Da må barneverntjenesten tilføres ressurser slik at man kan øke kvaliteten i tjenesten, jurister bør være obligatorisk ute i tjenesten.

Jurister i forvaltningen er innbyggernes rettsikkerhetsgarantister og en svært viktig faktor for å øke kvaliteten i det norske barnevernet.