– Domstolstruktur dreier seg om mye mer enn geografi
Juristforbundet finner det oppsiktsvekkende og udemokratisk når partier som utgjør et flertall på Stortinget, velger å avvise den foreslåtte strukturreformen for domstolene før høringsfristen er ute. Dette flertallet kveler da også en grundig offentlig debatt og ordinær politisk behandling.
Domstolkommisjonen ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. august 2017 for å utrede domstolenes organisering. Kommisjonen ble bedt om å avgi en første delutredning med skisse til en konkret domstolstruktur for tingrettene, jordskifterettene og lagmannsrettene.
Delutredningen ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet 1. oktober i fjor. 2. mars i år sendte Justis- og beredskapsdepartementet denne på høring med svarfrist 2 juni i år.
Stortingsflertallet må avvente høringen
Juristforbundet har registrert at partier som utgjør et flertall på Stortinget, har tilkjennegitt at de vil be regjeringen skrinlegge den foreslåtte strukturreformen. Dette skjer før høringsrunden er avsluttet. Det vil være oppsiktsvekkende og svært uheldig om det grundige arbeidet kommisjonen har nedlagt, ikke en gang gjøres til gjenstand for ordinær politisk behandling.
Jeg forventer at alle politiske partier avventer høringsrunden og en etterfølgende grundig debatt, før det trekkes endelige konklusjoner.
Gode avgjørelser innen rimelig tid
Juristforbundet mener at det er et stort behov for en reform av domstolstrukturen i første instans. Norske domstoler holder et høyt faglig nivå og har stor tillit i befolkningen. Innenfor dagens struktur med 60 rettskretser står tingrettene likevel ikke rustet til å møte framtidens krav til faglighet, fleksibilitet og god ressursutnyttelse.
Det er behov for større administrative enheter for å sikre at hele befolkningen også i framtiden har lik tilgang til domstoler som kan avsi kvalitativt gode avgjørelser innen rimelig tid. Det er 20 år siden forrige domstolsreform, og svært mye har endret seg siden 1999, både i rettslivet og i samfunnet for øvrig. Hensynet til brukerne skal veie tyngst.
Økt kompetanse og digitalisering
Det er også vanskelig å se for seg hvordan en fortsatt digitalisering og en helt nødvendig opprustning av tinghusene kan la seg realisere innenfor dagens struktur. Juristforbundet slutter seg til hovedtrekkene i Domstolkommisjonens forslag om å utvide rettskretsene og samtidig redusere antallet rettssteder.
Forslaget legger til rette for større fagmiljøer og mer kompetanseutvikling, reduksjon i bruken av dommerfullmektiger og andre midlertidige dommerstillinger, større fleksibilitet i bruken av personalressurser og jevnere saksfordeling mellom domstolene. En slik struktur vil også være mer kostnadseffektiv.
Handler om kvalitet, mer enn geografi
Jeg ser at flere bruker negative erfaringer med nærpolitireformen og nedleggelser av lokale sykehus som et argument mot å redusere antall rettssteder. Domstolenes samfunnsmessige funksjon skiller seg, på avgjørende måte, fra politi og helsevesen.
Domstolene har ingen akuttfunksjon, og det er ikke holdepunkter for at rettsstedets fysiske beliggenhet påvirker innbyggernes rettsikkerhet eller trygghetsfølelse. En endret domstolstruktur kan derfor ikke sammenlignes med «Nærpolitireformen» eller nedleggelse av lokalsykehus.
Dette er en kvalitetsreform for å sikre faglig sterke og robuste domstoler i alle deler av landet. Domstolenes kvalitet, og tilliten til denne, skal veie vesentlig tyngre enn om reisetiden til rettsstedet er én eller to timer.
Jeg forventer at diskusjonen om den fremtidige strukturen ikke utelukkende tar utgangspunkt i geografi, men vektlegger de reelle utfordringer for førsteinstansdomstolene som Domstolkommisjonen har drøftet.