Tillitsvalgt – utakknemlig arbeid?

Tillitsvalgte i skvis
Vi har nå to ulike Hovedtariffavtaler i staten etter hovedtariffoppgjøret pr. 1. mai 2016 – en for Akademikernes medlemmer og en for medlemmer i LO, YS og Unio. Det ble gjennomført lokale lønnsforhandlinger i staten etter de nye hovedtariffavtalene, høsten 2016. Våre tillitsvalgte var således med på den første runden med forhandlinger etter ny avtale og ny forhandlingsmodell. En av de største endringene fra tidligere var blant annet at våre tillitsvalgte skulle fordele en relativ stor økonomisk pott til egne medlemmer, samt at de forhandlet alene med ledelsen og ikke sammen med de tillitsvalgte for LO, YS og Unio. I forkant ble det gjennomført kurs i ny hovedtariffavtale og lokale lønnsforhandlinger i regi av både Juristforbundet og Akademikerne. De tillitsvalgte var således godt rustet til forhandlingene. Med en egen pott var det naturligvis også store forventninger i medlemsmassen.

De tillitsvalgte satte av mye tid høsten 2016 til forberedelse av de lokale lønnsforhandlingene. I tillegg til egen opplæring, var de nødt til å få med seg medlemmene og sette dem inn i endringer i HTA og hva det innebar for den enkelte. Det var mange spørsmål som skulle besvares, og naturlig nok var det mange medlemmer som var opptatt av å ikke komme dårligere ut enn kolleger som hører til de andre organisasjonene. De tillitsvalgtes drivkraft er avgjørende for å få engasjerte medlemmer.

Til tross for at de tillitsvalgte oppriktig er opptatt av medlemmenes interesser, er det medlemmer som ikke får fullt gjennomslag for sine lønnskrav. De reagerer naturlig nok med misnøye. De tillitsvalgte kan fort få skylden. Medlemmer vil gjerne ha en forklaring på hvorfor nettopp deres krav ikke ble imøtekommet eller bare delvis imøtekommet. Der står de tillitsvalgte med et forklaringsproblem da forhandlingene er taushetsbelagte. De kan ikke referere fra selve forhandlingene. De tillitsvalgte kan imidlertid gi en generell tilbakemelding om føringer, om at de selv støttet kravet, men at de dessverre ikke fikk gjennomslag. De kan videre henvise til dialog med egen leder. Men de tillitsvalgte kan ikke gi den forklaringen medlemmer er mest opptatt av å få, som blant annet hvor de sto på prioriteringslisten blant egne medlemmer og hvor de sto på prioriteringslisten hos ledelsen, hvem som sa hva og hvem sin skyld det er at medlemmet ikke fikk gjennomslag for sitt krav.

De tillitsvalgte har påtatt seg et viktig ansvar for fellesskapet, et ansvar som mange selv ikke har ønsket å påta seg. Medlemmer kan til tider glemme at reelle forhandlinger er forhandlinger, at det ikke er slik at en part alltid får det akkurat som den ønsker etter sin prioriteringsliste, at det kan være en gi og ta-situasjon osv. Det er heller ikke slik at alle skjevheter nødvendigvis kan la seg utjevne med en gang, men at man må jobbe videre med det over tid. De tillitsvalgte må derfor ha en grundig evaluering i etterkant av forhandlingene og jobbe videre for å nå sine mål ved neste forhandlingsrunde, hvor det er nødvendig. Misfornøyde medlemmer som lar sinne gå utover de tillitsvalgte tenker ikke alltid over at de tillitsvalgte er der for medlemmene og ikke det motsatte.

Åpenhet rundt arbeidet
Forhandlingene høsten 2016 førte imidlertid med seg et positivt engasjement blant medlemmene. Det var som om mange medlemmer ble vekket til live og plutselig forsto viktigheten av de tillitsvalgtets arbeid. Det er vel heller ikke så rart, når de ble klar over at de tillitsvalgte skulle fordele en så stor økonomisk pott mellom egne medlemmer. Engasjementet førte til at flere medlemmer satte seg inn i ny hovedtariffavtale, egen lønnspolitikk, ba om lønnssamtale med sin leder, fikk oppdatert sin stillingsbeskrivelse og skrev grundige lønnskrav. Mange medlemmer tok rett og slett større ansvar for sin egen utvikling enn tidligere.

Nysgjerrighet og ønske om innsikt og påvirkning har også flere steder ført til at medlemmer som kanskje ikke før kunne tenkt seg å bli tillitsvalgt, nå ønsker å bidra. De tillitsvalgte bør ta imot engasjementet fra medlemmene og ha en åpenhet rundt rollen som tillitsvalgt, både med tanke på hva de gjør og hvordan de jobber, hvordan de selv opplever rollen og hvorfor det er viktig at medlemmene engasjerer seg. Det er en spennende rolle som mange er uvitende om. Man blir bedre kjent med arbeidsplassen og man får innsikt i alt som foregår der. Videre får man være med på å påvirke og bestemme i viktige saker som berører egen arbeidshverdag. Man blir også bedre kjent med og bygger nye relasjoner til egne kolleger, medlemmer, ledelsen, tillitsvalgte fra andre fagforeninger lokalt, verneombud, representanter i tillsettingsråd etc. Og ikke minst får man satt seg grundig inn i lov- og avtaleverk som er gjeldene i staten gjennom blant annet gratis tillitsvalgtkurs. På tillitsvalgtkursene får man en stor mulighet til å bygge relasjoner og dele erfaringer med tillitsvalgte fra andre virksomheter i staten. De tillitsvalgte utvikler og opparbeider seg unik kompetanse og erfaring, som er verdifullt å ha med seg.

Oppfordringen til alle tillitsvalgte er å ufarliggjøre tillitsvalgtsarbeidet gjennom åpenhet, dialog og involvering av alle medlemmer. Jo flere som har kjennskap til arbeidet og rollen som tillitsvalgt, jo flere beslutninger som forankres bredt blant medlemmene, jo bedre forståelse vil medlemmene få for det arbeidet som gjøres av de tillitsvalgte – og det vil igjen styrke tilliten blant medlemmene. Selv om mange medlemmer er fornøyd med sine tillitsvalgte og deres arbeid, kan man alltid få meg seg enda flere medlemmer.

De tillitsvalgte er meget viktige og må takkes for sitt arbeid og engasjement for fellesskapet.