Statsoppgjøret 2017 - medlemsinformasjon

Særlig tilfreds er Juristforbundet med å ha fått gjennomslag for kravet om at alle lønnstillegg for våre medlemmer i sin helhet skal gå til lokale kollektive forhandlinger og at hovedlønnstabellen er fjernet. 

Akademikerne fikk i 2016 en egen hovedtariffavtale i staten, og har etter årets oppgjør fremdeles en egen avtale. De tre øvrige hovedsammenslutningene (LO, Unio og YS) har inngått en annen avtale for tariffperioden. De to hovedtariffavtalene har en del likheter, men også flere forskjeller. Med utgangspunkt i Akademiker-avtalene vil vi i denne informasjonen forsøke å klargjøre noen av disse likhetene og forskjellene.

Vi håper at denne informasjonen vil gi deg bedre forståelse for hvorfor Juristforbundet mener resultatet er positivt for deg som medlem, og forklare de økonomiske elementer som utgjør den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Lønnsoppgjøret med økonomisk ramme på 2,4 % 
Den økonomiske rammen for mellomoppgjøret 2017 er på 2,4 %, og rammen er lik for både Akademikerne og de tre øvrige hovedsammenslutningene. Dette var også tilfellet for det statlige hovedoppgjøret i 2016. Årslønnsveksten (2015-2016) for gruppene på Akademikernes avtale var da 2,5 %, mens den var 2,2 % for de øvrige (Jf. Statistikk- og beregningsutvalget i staten (SBU)). Årslønnsveksten var altså 0,3 % høyere for Akademikernes medlemmer sammenlignet med ansatte i staten som lønnes etter den andre avtalen. 

Akademikerne har avtalt at all økonomi skal avsettes til lokale forhandlinger. Midlene som skal fordeles i den enkelte virksomhet, er i år på 0,85 % av Akademiker-medlemmenes lønnsmasse. Lønnstilleggene gis med virkning fra 1. oktober 2017.

Hvorfor blir tilleggene så små når den økonomiske rammen er 2,4 %? 
Den økonomiske rammen inneholder flere elementer enn det som gis som tillegg i årets oppgjør. Fordi Akademikerne fikk et høyre tillegg i fjorårets lønnsoppgjør, kommer dette til fratrekk i årets økonomiske ramme. Dette kalles et overheng, dvs. lønnstillegg som ble gitt i fjor og som virker inn i dette året (1,7%, jf. tall fra SBU). Overhenget forklares som forskjellen mellom gjennomsnittslønnen for et år og lønnen ved utgangen av samme år.

I tillegg beregnes en lønnsglidning, som er lønnsøkning som skyldes andre forhold enn avtalte tarifftillegg. Dette kan for eksempel være ansiennitetsopprykk og lokale tillegg utover avsatt pott (0,5 %, jf. Tall fra SBU). Den økonomiske rammen fratrekkes disse elementene, og da sitter vi igjen med en disponibel ramme på årsbasis. Akademikernes tillegg gis med virkning fra 1. oktober, og får da en datovirkning som tilsvarer 0,85 % i 2017. 

Følgende eksempel illustrer hva et overheng er: 
Du får en årlig lønnsøkning på kr. 10.000,- pr. 1. juli 2016. Dette tillegget vil gi deg en lønnsøkning på kr. 5.000,- i 2016 fordi tillegget gis for perioden juli-desember (6 mnd.). Men for 2017 vil dette lønnstillegget få helårsvirkning (januar-desember), og altså utgjøre kr. 10.000,-. Dette innebærer at din lønn øker med kr. 5.000,- i 2017 uavhengig av forhandlinger, og denne «merkostnaden» på kr. 5.000,- kommer til fratrekk i den totale økonomiske rammen for 2017. 

Hvorfor ønsker Juristforbundet og Akademikerne lokale forhandlinger?
Ved å flytte forhandlingene om fordeling av pengene lokalt, mener Juristforbundet og Akademikerne at lønnsmidlene blir benyttet mer målrettet både til medlemmenes og virksomhetens beste. Vi mener det er viktig å kunne bruke lønn som virkemiddel for å beholde og tiltrekke seg riktig kompetanse til virksomhetene.

Med lokale forhandlinger baseres lønnsutviklingen for våre medlemmer i større grad på utdanning, kompetanse, innsats og resultater. Lokale forhandlinger og lokalt ansvar for fordelingen av midlene gir større handlingsrom og mer fleksibilitet til å ivareta lokale behov og løse utfordringer i den enkelte virksomhet. Vi mener lokale tillitsvalgte og lokale arbeidsgivere vil ivareta dette ansvaret på en bedre måte enn de sentrale parter. 

Øvrige resultater i årets lønnsoppgjør
Selv om det nå er to hovedtariffavtaler i staten, er det fortsatt mye som er likt i de to avtalene:

• Den økonomiske rammen for oppgjøret
• Tariffavtalens fellesbestemmelser (reisetid, ferie, overtidsgodtgjørelser mm.)
• Pensjon

Akademikerne har avtalt at lønnstabellen med lønnstrinn fjernes for vår avtale, noe som innebærer at lønnstrinn forsvinner. Lønn skal nå oppgis i kroner (årslønn).

Lønnstabell og lønnstrinn har vært byggeklossene i et komplisert og uoversiktlig lønns- og forhandlingssystem i staten. Ved å fjerne tabell og trinn, oppnår vi en betydelig forenkling og økt fleksibilitet. Disse endringene er selve nøkkelen til systemendring i det statlige systemet.

I de lokale forhandlingene skal de lokale partene, altså de tillitsvalgte på forhandlingsstedet og den lokale arbeidsgiveren, avtale hvordan den lokale potten på 0,85 % skal fordeles på medlemmene. Den lokale potten kan fordeles på forskjellige måter avhengig av hva de lokale parter blir enige om.

Virkemidler (jf.HTA pkt. 2.5.4) som kan benyttes er:

• Generelle tillegg til alle medlemmer på forhandlingsstedet
• Gruppetillegg
• Individuelle tillegg

I avtalen er det dessuten presisert at det kan benyttes lokale arbeidstitler i tillegg til stillingskodene i lønnsplanheftet. Bruk av arbeidstitler skal avtales i den lokale lønnspolitikken (jf. HTA pkt. 2.3). Juristforbundet anbefaler våre medlemmer å benytte denne muligheten til å få på plass jurist-titler i lønnspolitikken. For eksempel kan juridisk rådgiver eller jurist være arbeidstitler som kan benyttes.

I Akademikernes HTA vil medlemmer som ansettes som førstekonsulent ha krav på minimum kr 420 000,- (jf. §5 B, nr. 1). Dette omtales ofte som «Akademiker-tillegget». Til sammenligning vil medlemmer på den andre avtalen ha krav på kr 416 600,- i årslønn. Dette er viktig å fremheve ved rekruttering av nye medlemmer. 

For våre medlemmer som allerede er ansatt som førstekonsulenter, skal Akademikerne og staten i løpet av mai  utarbeide en ny lønnsramme for førstekonsulenter. Den nye lønnsrammen skal sikre en lønnsutvikling som er minst like god som i de tre øvriges avtale. Dette gjelder også for stipendiater i stillingskode 1017, som i år har fått samme minstelønn i begge avtalene. 

Når det gjelder minstelønnsnivåene i stillingskodene til førstekonsulent, rådgiver og seniorrådgiver, er Akademiker-avtalens nivå noe lavere enn på den andre avtalen. Sammenligner vi Juristforbundets lønnsstatistikk for disse kodene, viser denne at våre medlemmer ligger over disse minstelønnsnivåene med god margin. Eksempelvis ligger gjennomsnittet for våre førstekonsulenter (eksamensår 2010-2016) på kr 482 725,-. Tilsvarende gjelder seniorrådgiver og rådgiver. Spesialkoder som skattejurist og politiadvokat har også høyere gjennomsnittsnivåer enn det som er minstelønn i de to avtalene. Minstelønnsnivåene i HTA er med andre ord lite relevante som sammenligning av lønnsnivå og lønnsutvikling.

Gjennomføring av lokale forhandlinger
Både Akademikerne og de tre øvrige hovedsammenslutningene skal gjennomføre de lokale forhandlingene innen 31. oktober.

Forhandlingsstedene som ble innført i 2016-oppgjøret videreføres også i årets forhandlinger. Mulighet for å delegere til lavere nivå er også videreført. Medlemmene vil få nærmere informasjon via sine tillitsvalgte om interne kravfrister, prioriteringer og gjennomføring av forhandlingene.

Våre tillitsvalgte oppfordres til å delta på Akademikernes regionale dagskonferanser i staten og melde seg på Juristforbundets kurs i «Hovedtariffavtalen og forhandlinger i stat». Juristforbundet vil også arrangere et frokostmøte for tillitsvalgte om lønnsoppgjøret mandag 29. mai i Juristenes Hus.

Juristforbundet vil komme tilbake med ytterligere informasjon til våre tillitsvalgte.