Før robotene kommer og tar oss

Publisert 10.10.2017 av Curt A. Lier

Alle snakker om digitalisering, men de færreste forstår rekkevidden av hva de snakker om. Hva den vil bety for arbeidssituasjonen vår i årene fremover, har vi altfor lite kunnskap om. Det eneste vi kan ta for gitt, er at samfunnet, og dermed jobbene våre, stadig blir mer digitalisert. Mange hevder likevel at dette bør vekke vel så mye håp som uro.

Bruk av digitalt verktøy er ikke noe nytt på arbeidsplasser med jurister i staben. Skatteetaten har allerede i flere år forenklet og automatisert utfylling, innlevering og behandling av selvangivelsen vår. I svenske Sundsvall sitter over 20 kunderådgivere hos SEB Pension & Försäkring og holder digitale møter med kunder over hele Sverige – som et supplement til fysiske møter. Kundene er svært fornøyde.

Advokatfirmaer i hele Skandinavia driver allerede utprøving av roboter og digital automatisering. Det er særlig funksjoner som research og sammenligning som er under utvikling og testing. Dette vil på sikt innebære en kraftig effektivisering, særlig blant junioradvokater og assistenter.

I dag er det avanserte databaser og stadig ny programvare som gjelder.
Reell kunstig intelligens som kan gi skjønnsvurderinger og råd i den juridiske verden er ikke tilgjengelig ennå, men ventes å kunne tas i bruk om få år.

Bedre utnyttelse av ressursene

Forskning og utvikling på digitalisering av juridiske arbeidsprosesser drives fram av økonomisk gevinst, akkurat som for andre utdanningsgrupper. Dette kan innebære bedre utnyttelse av ressursene, så vel som direkte innsparinger.

Accenture i samarbeid med Verdens økonomiske forum presenterte under Arendalsuka en rapport som hva norske offentlige etater taper på å være digitale sinker. Bare NAV, Skatteetaten, Statens vegvesen og Politi- og lensmannsetaten ville sammenlagt redusere de årlige driftskostnadene med 65 milliarder ved å utnytte mulighetene med digitalisering.

Er det grunn for oss jurister til å frykte for jobbene våre?

En jurist som skriver avhandling på den svenske tekniske høyskolen Chalmers, har forsket seg frem til at det heller blir flere juristarbeidsplasser enn færre som følge av digitaliseringen. Hun sier til bladet Karriär at enkle og standardiserte oppgaver nok vil forsvinne. Men samfunnet blir stadig mer komplisert og regelstyrt, noe som vil gi flere og mer avanserte juristoppgaver.

I advokatbransjen vil dette kreve nye forretningsmodeller. Tradisjonell timefakturering vil kanskje måtte erstattes av en form for abonnementsfinansiering, tror forskeren fra Chalmers.

Du trenger ikke være teknolog for å se at denne utviklingen krever mer kompetanse, både på ledernivå og hos hver og en av oss. En undersøkelse vår danske søsterorganisasjon DJØF nylig gjorde blant ledere og medarbeidere i offentlig og privat sektor, viser at alle grupper ser behovet for oppdatert kompetanse. Men under halvparten av bedriftene og offentlige virksomheter hadde planer eller dedikerte ressurser for kompetanseutvikling innenfor digitalisering.

Hvis dette er situasjonen også i vårt land, noe som er min gjetning, må mange brette opp ermene. Litt fort.

Bygge kunnskap og dele kunnskap

Som arbeidstakerorganisasjon skal Juristforbundet arbeide for å styrke medlemmenes konkurransekraft og posisjon på arbeidsmarkedet i årene framover. Da må vi forholde oss til så vel digitalisering som andre utviklingstrekk. Dette kan innebære at vi bør gå direkte inn med tiltak, ikke minst i privat sektor, for å sikre at alle aktører forblir konkurransedyktige og fortsatt kan utnytte våre medlemmers unike kompetanse.

Vi må bygge kunnskap og dele kunnskap med medlemmene. Vi må analysere utviklingen, søke råd der kunnskap finnes og legge til rette for medlemmenes posisjonering mot framtiden. Dette krever store ressurser, men jeg er overbevist om at Juristforbundet må prioritere dette. Allerede i neste års budsjett.