Permittering og rettigheter til pensjon

Publisert 25.03.2020
Møte med 2 menn og 1 kvinne

Foto: iStock/xvierarnau

I disse dager stiller mange spørsmål om hvordan permittering påvirke rettighetene til pensjon. Det er viktig å sørge for at pensjonsavtalen sikrer medlemskap ved permittering, og det er fullt mulig.

Det er to forhold som kan regulere om permitterte skal være med i bedriftens pensjonsordning eller ikke:

  • Pensjonsavtalen med forsikringsselskapet
  • Avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (herunder tariffavtaler og arbeidsavtaler/-kontrakter)

Avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan overstyre pensjonsavtalen med forsikringsselskapet, men da er det arbeidsgiveren som har ansvaret, ikke forsikringsselskapet. Dette forholdet omtales ikke nærmere her.

Innskuddspensjon

De aller fleste ansatte i privat sektor har i dag en innskuddsbasert pensjonsordning. Det er lovpålagt for bedrifter å ha en pensjonsordning som omfatter sparing også dersom en ansatt blir ufør. I tillegg har mange pensjonsordninger uførepensjon som kommer til utbetaling ved uførhet.

I innskuddspensjonsloven er hovedregelen at ansatte som blir permittert som følge av driftsinnskrenkninger m.v. ikke skal være med i pensjonsordningen. Loven åpner imidlertid for at det kan fastsettes i pensjonsavtalen at også arbeidstakere som er permittert skal være medlemmer. Flere pensjonsavtaler inneholder slike regler. De færreste arbeidsgivere har vel vært klar over at de her har et valg, siden standard-avtalen fra forsikringsselskapene ikke sier noe om dette. Sier ikke pensjonsavtalen noe om permittering, skal ansatte som permitteres altså meldes ut av pensjonsordningen når de blir permittert.

Dersom pensjonsavtalen ikke inneholder regler som sier at permitterte ved driftsinnskrenkninger skal være med i pensjonsordningen, kan imidlertid pensjonsavtalen endres når som helst slik at permitterte forblir i pensjonsordningen.

Finans Norge har i et brev til Finanstilsynet av 20.03.2020 foreslått at i den tiden vi er inne i nå, med permitteringer som følge av korona-tiltak, bør følgende gjelde i en periode på for eksempel 3 måneder:

  • Pensjonsordningen fryses og ingen vil bli meldt ut i denne perioden, men det vil heller ikke bli betalt innskudd for de permitterte i perioden
  • Forsikringsselskapene kan vente med å melde ut permitterte i perioden
  • Pensjonsgrunnlaget (for sparing) kan settes til 0 for permitterte i perioden 

Slike tiltak vil da overstyre pensjonsavtaler som ellers ikke har regler om at permitterte skal være med i pensjonsordningen.

Det kan også avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker at det kan innføres regel om at permitterte skal være med i pensjonsavtalen, men at pensjonsavtalen kan endres tilbake til sin opprinnelige form etter en avtalt periode.

Ytelsespensjon

De samme reglene som gjelder for innskuddspensjon gjelder også for privat ytelsespensjon.

Det er ikke mange virksomheter som fremdeles har ytelsespensjon. Mange ansatte er imidlertid fremdeles med i en såkalt «lukket» ytelsespensjonsordning. Dette er ansatte som jobber i en bedrift som har hatt ytelsespensjon tidligere og så har endret pensjonsordning til innskuddspensjon eller en såkalt hybridpensjon etter tjenestepensjonsloven, der noen har fått beholde ytelsespensjonsordningen.

Dersom ansatte som er permittert faktisk meldes ut av pensjonsordningen, så vil de måtte meldes inn igjen når permitteringen er over. De meldes da inn på lik linje med nyansatte, og må inn i den pensjonsordningen som gjelder for disse. Det er derfor særlig viktig å passe på at pensjonsavtalen inneholder regler som sikrer at ansatte som er med i lukkede ytelsespensjonsordninger ikke blir meldt ut ved permisjon, med mindre Finans Norge får gjennomslag for sine forslag til tiltak.

Hybridpensjon

De samme reglene som gjelder for innskuddspensjon i dag gjelder også for hybridpensjon etter tjenestepensjonsloven.

Fortsettelsesforsikring

Når det gjelder ansatte som faktisk meldes ut av en bedrifts pensjonsordning, så skal disse få tilbud om en såkalt fortsettelsesforsikring som skal ha de samme pensjonsdekningene som pensjonsordningen. Det betyr at de kan opprettholde både sparing, premiefritak ved uførhet, uførepensjon og eventuelle etterlattedekninger (dersom uførepensjon og etterlattepensjon er med i tjenestepensjonsordningen), bare de betaler premien selv.

Etter forsikringsavtaleloven skal ansatte som meldes ut av en tjenestepensjonsordning få skriftlig varsel om denne muligheten fra pensjonsinnretningen. Retten til å tegne slik forsikring gjelder i 6 måneder etter at de meldes ut av tjenestepensjonsordningen. Dette gjelder uavhengig av om den det gjelder blir syk eller ikke i mellomtiden. Det betyr at de som permitteres har 6 måneder på seg der de kan være sikret premiefritak ved uførhet, uførepensjon og etterlattepensjon før de velger om de vil betale premien selv. Dette gjelder uavhengig av om de faktisk blir uføre eller ikke før de bestemmer seg for om de vil fortsette premiebetalingen.

Tips og råd til ansatte som ikke har krav om å bli stående i pensjonsordningen ved permisjon

  • Snakk med arbeidsgiver om å endre pensjonsavtalen, eventuelt at den kan endres for en periode
  • Diskuter hva det skal bety å stå i pensjonsavtalen under permitteringen, f.eks. om sparingen skal opphøre
  • Avvent myndighetenes svar på brevet fra Finans Norge, eller støtt opp om forslagene med henvendelser til Finanstilsynet eller Finansdepartementet

Husk: Du er uansett sikret ved uførhet i en periode på 6 måneder etter permitteringen, før du bestemmer deg for om du vil betale på en fortsettelsesforsikring.

Om du har spørsmål rundt permittering og rettigheter til pensjon, kan du kontakte Juristforbundet på e-post: pensjon@juristforbundet.no.