Mulige effekter på pensjon ved å bytte jobb fra offentlig til privat sektor

Broren til Peder Ås, Simen, har arbeidet som seniorrådgiver i Justisdepartementet i en årrekke. Nå har han fått tilbud om jobb i privat sektor. Han vet ikke helt hva det kan det bety for den fremtidige pensjonen hans dersom han velger å bytte jobb, og ber Peder om hjelp.

Peder vet at siden Simen er ansatt i det offentlige, er han medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning. Simen er født i 1962. Dermed vil han, dersom han fortsetter i det offentlige til 67 år og har minst 30 års opptjening, ha rett til en samlet alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen på 66 prosent av sluttlønnen før såkalt «levealdersjustering». Dersom han ønsker å slutte før 67 år, kan han ta ut offentlig AFP fra 62 år. Offentlig AFP er i dag en ren tidligpensjonsordning som utbetales til de som slutter før 67 år. I tillegg gir pensjonsordningen ham rett til uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon dersom han skulle bli ufør eller gå bort.

Hadde Simen vært født i 1963 eller senere ville han hatt en annen alderspensjons- og AFP-ordning i offentlig sektor. Dette skyldes at det ble innført en ny pensjonsordning for disse offentlig ansatte fra 2020. Alle offentlig ansatte som er født i 1962 eller tidligere får samme type pensjon som Simen. Uføre- og etterlattedekningene er like for alle offentlig ansatte, uavhengig av når de født.

Avslutningsvis i artikkelen beskrives det hvilken AFP og alderspensjon Simen ville ha fått fra offentlig sektor dersom han hadde vært født for eksempel i 1963.

Tidligere i karrieren arbeidet Simen i kommuneforvaltningen i hjemkommunen sin. Da han begynte i departementet fikk han vite at å bytte jobb fra kommunen til staten ikke ville påvirke pensjonen hans. Dette skyldes en avtale kalt «overføringsavtalen», som er inngått mellom pensjonsordningene i offentlig sektor. Overføringsavtalen sikrer at Simen vil få lagt sammen all offentlig tjenestepensjon han har tjent opp gjennom karrieren, og at hele pensjonen utbetales fra den siste offentlige tjenestepensjonsordningen han var medlem av.

Det er den siste lønnen Simen har i offentlig sektor (sluttlønnen) som skal danne grunnlag for pensjonsberegningen. Dette gjelder for all opptjening, også opptjeningen Simen har hatt hos tidligere offentlige arbeidsgivere.

Hva får Simen med fra Justisdepartementet?

Siden Simen tidligere kun har byttet jobb innad i offentlig sektor, har han ikke behøvd å bekymre seg for pensjon ved tidligere jobb-bytter. Men nå er han mer usikker. Hva vil skje med pensjonen hans dersom han velger å gå til privat sektor?

Peder kan fortelle Simen at et slikt jobb-bytte ikke bare vil gi ham en ny pensjonsordning, det kan også påvirke verdien av den offentlige tjenestepensjonen han allerede har tjent. For ansatte i offentlig sektor født før 1963 er det nemlig slik at størrelsen på pensjonen du får med deg dersom du slutter før pensjonsalder avhenger av hvor mange år det var til aldersgrensen for stillingen din da du ble ansatt første gang i offentlig sektor.

Simen ble ansatt første gang da han var 30 år. Dermed var det 40 år til aldersgrensen fordi han jobber i en stilling med 70 års aldersgrense. Simen er 60 år, og har 30 års opptjening i offentlig tjenestepensjon. Om han velger å bytte til privat sektor nå, vil han dermed få med seg rett til 30/40 av full offentlig tjenestepensjon. Hadde Simen vært 40 år første gang han ble ansatt ville han hatt 20 års opptjening, men samtidig ville det kun vært 30 år igjen til aldersgrensen. Han ville da ha fått med seg 20/30 av full pensjon.

Simens opptjente pensjon fra offentlig sektor kan tas ut fra fylte 67 år. I tillegg til opptjeningstiden Simen har, avhenger pensjonen også av Simens lønnsnivå når han fratrer stillingen i Justisdepartementet. Denne lønnen kalles pensjonsgrunnlaget, og reguleres i takt med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp frem til pensjonsalder dersom han har sluttet i offentlig sektor.

Den offentlige tjenestepensjonen skal levealdersjusteres på samme måte som Simens alderspensjon fra folketrygden, det vil si at den skal justeres for utviklingen i befolkningens levealder (i praksis betyr dette at pensjonen blir noe lavere enn uten levealdersjustering). Han får imidlertid ikke full levealdersjustering av tjenestepensjonen siden han er omfattet av en garantiordning som vil redusere effekten noe.

Peder forklarer Simen at han også vil få med seg en rett til en offentlig uførepensjon dersom han blir ufør etter å ha sluttet i offentlig sektor, samt at eventuelle etterlatte eller barn vil få ektefellepensjon og/eller barnepensjon når han går bort. Også for disse ytelsene vil han ha krav på 30/40 av det han ville fått om han ble værende i staten.

Vanskelig å sammenlikne innskuddspensjon med offentlig tjenestepensjon

Simens potensielle nye arbeidsgiver har en innskuddspensjonsordning. I slike pensjonsordninger er det definert hva de årlige pensjonsinnskuddene skal være, og størrelsen på pensjonen avhenger av innskuddene og avkastningen (positiv eller negativ) som oppnås på pensjonskapitalen.

Arbeidstakerne har dermed ingen garanti med hensyn til hva den fremtidige pensjonen vil bli. Når Simen forsøker å undersøke hva innskuddsordningen vil gi ham sammenliknet med om han hadde fortsatt i den offentlige tjenestepensjonsordningen, finner han fort ut at siden størrelsen på innskuddspensjonen er usikker, er det ikke mulig å få et endelig svar på dette. Det er flere forhold som spiller inn i en slik vurdering:

Avkastningsforutsetninger: anslaget på pensjon fra en innskuddspensjonsordning avhenger av forutsetninger om forventet fremtidig avkastning på pensjonskapitalen. Jo høyere avkastning, jo høyere innskuddspensjon. Hvor høy forventet avkastning blir, vil være avhengig av hvordan det antas at pensjonskapitalen skal plasseres, det vil si hvor mye som skal plasseres i aksjer, rentepapirer eller annet. En høy andel aksjer vil gi høy forventet avkastning, men samtidig også høyere risiko for at avkastningen blir lavere enn forventet.
Lønnsutvikling: For Simen som er født før 1963 vil opptjeningen i den offentlige tjenestepensjonsordningen hele tiden lønnsjusteres siden størrelsen på pensjonen alltid avhenger av den siste inntekten. I innskuddspensjonsordninger er det avkastningen på opptjent kapital som kan sikre slik verdijustering.
Utbetalingstid: Innskuddspensjonsordninger har normalt pensjonsutbetaling i kun 10 år, mens offentlig tjenestepensjon utbetales livsvarig.

Det at de to pensjonsordningene er så forskjellige gjør dem vanskelige å sammenligne. Det er imidlertid trolig ikke urimelig å anta at innskuddssatsens i innskuddsordningen må være maksimale (7 % av lønn inntil 7,1 G(G er folketrygdens grunnbeløp, kr 111 477 per 1. mai 2022) og 25,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G) for at pensjonen skal kunne tilsvare det man vil få fra en offentlig tjenestepensjonsordning.

Hva hvis ny pensjonsordning er en ytelsesordning?

Det er fortsatt noen få arbeidsgivere som har beholdt en privat ytelsesordning. Hadde Simens nye arbeidsgiver hatt en slik ordning, hadde det vært enklere å sammenlikne dagens og ny ordning. Peder forklarer at private ytelsesordninger normalt er utformet med sikte på at de skal gi de ansatte en viss andel av sluttlønn i samlet pensjon fra tjenestepensjon og folketrygden dersom de står i stilling til pensjonsalder. Dermed likner slike ordninger mer på den offentlige tjenestepensjonsordningen Simen har enn det innskuddspensjonsordninger gjør.

En privat ytelsesordning garanterer imidlertid kun nivået på pensjonen fra tjenestepensjonsordningen, ikke nivået på samlet pensjon fra tjenestepensjon og utbetalt folketrygd ved 67 år, slik offentlig tjenestepensjon gjør. Videre reguleres som regel både opptjente pensjonsrettigheter du får med deg dersom du slutter før pensjonering og pensjon under utbetaling ut fra livselskapenes forvaltningsoverskudd i private ordninger. Dette har tradisjonelt gitt en langt dårligere regulering enn i offentlig tjenestepensjon.

Risikodekninger i ny ordning

Siden ikke alle private pensjonsordninger har tilknyttet uføre- og etterlattepensjonsdekninger, ber Peder Simen om å sjekke også dette. I Simens tilfelle har den nye arbeidsgiveren uføre- og etterlattepensjon, men etterlattepensjonsordningen er på et annet nivå en ordningen han har i dag.

I privat sektor er det for øvrig helt frivillig for arbeidsgiver om pensjonsordningen har uføre- og etterlattepensjon, og på hvilket nivå den skal være (innenfor visse grenser).

I privat sektor er det videre vanlig at uføre- og etterlattepensjon kun utbetales dersom uførhet eller død inntreffer mens de arbeider i foretaket. Dermed vil de ansatte ikke få med seg en rett til en fremtidig uføre- eller etterlattepensjon dersom de slutter, slik de får fra offentlig tjenestepensjon.

Ulike AFP-ordninger

Den potensielle nye arbeidsgiveren er tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor. Simen har fått med seg at offentlig ansatte som er født før 1963 har en annen AFP-ordning enn ansatte i privat sektor, men han er ikke klar over hva som skiller disse ordningene. Peder forklarer at de to ordningene er forskjellige både med hensyn til beregningsregler, utbetalingsperiode, kvalifikasjonsregler, og i hvilken grad AFP kan kombineres med arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden.

Dagens offentlige AFP er en ren tidligpensjonsordning som utbetales mellom 62-66 år til de som velger å slutte å jobbe tidlig. Fra 62 år beregnes pensjonen etter reglene for alderspensjon fra folketrygden. Fra 65 år kan AFP beregnes som en tjenestepensjon (66 prosent av sluttlønn), dersom dette gir en høyere pensjon. Privat AFP derimot, er en ordning som gir et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden til alle som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene. Pensjonen beregnes som en andel av all pensjonsgivende inntekt personen har hatt gjennom hele yrkeskarrieren, og den blir høyere jo senere den tas ut.

I tillegg til at AFP-ytelsene er ulike, er det forskjellige kriterier som må oppfylles for å få rett på AFP i offentlig og privat sektor. Ansatte i offentlig sektor som tar ut AFP fra 62 år eller senere må ha stått i minst 20 prosent stilling med en inntekt på minst 1 G i årslønn siste 3 år, ha hatt minst 10 år med minst 1 G i inntekt etter fylte 50 år og ha hatt minst 2 G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967.

I privat AFP må du ha jobbet i en virksomhet som er tilknyttet AFP-ordningen i minst 7 av de siste 9 år før fylte 62 år for å ha rett til pensjon. Det vil si at dersom Simen hadde byttet jobb etter fylte 55 år, ville han ikke fått rett på privat AFP. I tillegg må du være ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet og sammenhengende i de siste 3 årene før uttak (det godtas brudd i denne perioden på inntil 26 uker). Det er også en del andre forhold som kan gjøre at en person ikke får rett til privat AFP, herunder at vedkommende mottar uførepensjon.

Dagens offentlige AFP fra 62 år avkortes dersom mottakeren har høyere inntekt enn 15 000 kroner. Beregnes pensjonen som en tjenestepensjon fra 65 år blir den imidlertid ikke avkortet mot inntekt fra privat sektor. Offentlig AFP kan heller ikke kombineres med alderspensjon fra folketrygden. Privat AFP kan imidlertid kombineres fritt med både arbeidsinntekt og alderspensjon fra folketrygden uten avkortning.

Hva om Simen hadde vært født i 1963 eller senere?

Hvis Simen var født i 1963 eller senere, har han fra 01.01.2020 fått en ny tjenestepensjonsordning og en ny AFP-ordning. Opptjeningen av pensjon i dagens tjenestepensjonsordning. Offentlig ansatte som omfattes av ny ordning og som har hatt opptjening før 2020, vil dermed få pensjon både fra gammel og ny tjenestepensjonsordning.

Fra 2020 tjener ansatte født i 1963 eller senere opp pensjon i en «påslagsordning». I denne ordningen tjener de hvert år opp en viss andel av lønn i en «påslagsbeholdning». Tidligere opptjent beholdning vil bli regulert i takt med G-veksten frem til pensjonsuttak. I tillegg skal pensjonen levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon i folketrygden. Hvor mye en ansatt vil få i pensjon vil dermed avhenge av hvor mange år hun er ansatt, hva hun har i lønn i hvert enkelt av disse årene, og når hun er født (hvor sterk levealdersjustering hun får). Pensjonen fra påslagsordningen skal dessuten ikke ses i sammenheng med alderspensjon fra folketrygden slik gammel tjenestepensjon skal.

Ansatte som slutter i offentlig sektor vil få med seg opptjent påslagsbeholdning, og denne vil bli regulert i takt med G-veksten frem til pensjonsuttak.

Den nye påslagsordningen har flere likhetstrekk med innskuddspensjonsordninger i privat sektor, men den er også ulik på en del viktige områder, som for eksempel:

Regulering av opptjente rettigheter er ulik, ved at det er G-regulering i påslagsordningen og regulering ut fra oppnådd avkastning i innskuddspensjonsordningen
Pensjonsbeholdningen og reguleringen av den er garantert i påslagsordningen, noe den ikke er i innskuddspensjonsordningen
Det er livsvarig utbetaling i påslagsordningen og valgfri utbetalingstid i innskuddspensjon med utbetaling minimum 10 år og minimum til 77 år
Høyere innbetaling for kvinner enn for menn i påslagsordningen for å sikre samme livsvarige pensjon for begge kjønn, noe som ikke er tilfelle i innskuddspensjonsordningen
Etterlatte får etterlattepensjon i offentlig tjenestepensjon, mens de får eksisterende kapital i innskuddspensjon utbetalt som pensjon (med prioritet til barn frem til de er 21 år) i innskuddspensjon

Siden ordningene er mer like, vil konsekvensene av et jobb-bytte med hensyn til tjenestepensjon vil bli mer oversiktlige enn de er med dagens tjenestepensjonsordning.

Ansatte født etter 1962 vil også få en ny offentlig AFP-ordning som er så godt som lik den private AFP-ordningen. Det skal etableres systemer som sikrer at kvalifikasjonstid fra offentlig sektor kan medregnes i privat sektor og omvendt. Dermed vil ikke de som bytter fra offentlig sektor til en privat virksomhet med AFP risikere å miste retten til AFP slik ansatte født før 1963 kan gjøre.

Samtidig sikres offentlig ansatte en slags «minimums-AFP» ved en såkalt «betinget tjenestepensjon» som vil gi et tillegg til den vanlige tjenestepensjonen for de som ikke fyller kvalifikasjonsreglene for å få AFP.