Hybridpensjon

Stadig flere virksomheter avvikler ytelsespensjonsordningen og går over til en ordning basert på innskudd. Hybridpensjon er en variant av innskuddsbasert pensjonsordning, men hva går ordningen ut på? Og hvorfor skal en bedrift velge en slik ordning fremfor en innskuddspensjonsordning?

Ytelsespensjon er kjennetegnet ved at årlig pensjon er definert på forhånd. I innskuddspensjon er det altså innskuddet som er definert, mens årlig pensjon først fastsettes ved uttak. Hybridpensjonen har noen trekk fra ytelsespensjon og noen trekk fra innskuddspensjon.

At hybridpensjonen er innskuddsbasert innebærer at pensjonsordningen er definert ved de årlige innskuddene som fastsettes som en prosent av lønn. Årlig pensjon fastsettes ut fra en pensjonsbeholdning, samt forventet gjenstående levetid ved pensjonsuttak. Pensjonsbeholdningen består av innbetalte innskudd og enten avkastning på pensjonsbeholdningen eller en lønnsregulering av pensjonsbeholdningen.

Noen trekk i hybridpensjonen som er fra ytelsespensjon:

Livsvarig utbetaling
Mulig å gi lønnsregulering på pensjonsbeholdningen
Mulig å gi sikkerhet for innbetalte midler (0 prosent avkastningsgaranti)
Ved død tilfaller pensjonsbeholdningen de andre i forsikringsfellesskapet (gjør det mulig å tilby livsvarig pensjon)
Høyere innbetaling for kvinner enn for menn (for å sikre lik årlig livsvarig pensjon)
Kostnader dekkes av arbeidsgiver også i utbetalingsperioden, samt i perioden etter endt arbeidsforhold for ansatte som slutter
Det er mulig å regulere pensjoner under utbetaling (tilsvarende som i folketrygden)

Noen trekk i hybridpensjonen som er fra innskuddspensjon:

Innskuddsbasert innbetaling
Alleårsopptjening (det vil si at pensjonen ikke er basert på lønn ved uttak av pensjon)
Mulig å velge individuelt investeringsvalg

Siden stadig færre bedrifter tilbyr ytelsespensjon, er det spesielt interessant å sammenligne hybridpensjon med innskuddspensjon og se på noen av forskjellene ved de to pensjonsordningene.

	Hybridpensjon	Innskuddspensjon
Utbetalingstid	Livsvarig, eller om bedriften bestemmer det, til 80 år. Forventet gjenstående levetid fastsettes ved uttak.	Valgfritt for den enkelte, minimum 10 år, minimum til 77 år
Innskuddet	Høyere innskudd for kvinner enn for menn.	Samme innskudd for kvinner og menn.
Pensjonsbeholdning/kapital	Basert på innbetalinger, tilført kapital fra personer som dør i forsikringskollektivet, samt enten avkastning eller lønnsregulering. I tillegg kommer en andel av reguleringsfondet ved uttak.	Basert på innbetalinger og avkastning (både positiv og negativ)
Mulighet for å sikre regulering av pensjonsbeholdningen i opptjeningstiden (før uttak)	Mulig	Ikke mulig
Mulighet for å sikre innbetalt beløp	Mulig	Vanligvis ikke
Mulighet for å benytte en «teknisk rente» for å gi høyere pensjonsutbetaling i starten	Mulig	Ikke mulig
Håndtering av kapitalen ved dødsfall	Går til de andre i forsikringskollektivet (gir høyere pensjon enn ellers til de som lever)	Går til etterlatte som pensjon, først til barn under 21 år, deretter ev. til ektefelle eller samboer
Kostnader for ansatte som slutter	Betales av bedriften	Betales av den enkelte
Kostnader i utbetalingsperioden	Betales av bedriften	Betales av den enkelte
Mulighet for å sikre regulering av pensjoner	Mulig	Ikke mulig
Mulighet til å få tilført avkastning til foretakets premiefond (og som dermed kan benyttes til fremtidig innskudd/premiebetaling)	Mulig dersom det er valgt en løsning med G-regulering av pensjonsbeholdningen. Dersom avkastningen er større enn G-reguleringen går midlene til et reguleringsfond. Bedriften kan ha et tak på fondet (minst 5 % av pensjonsbeholdningen), og midler ut over dette kan gå til premiefond.	Ikke mulig
Regnskapsføring	Dersom det er valgt avkastningsgaranti og lønnsregulering skal det i utgangspunktet skje regnskapsføring som for en ytelsesordning, ellers skal den regnskapsføres som innskuddspensjon. Det er p.t. uklart hvor store effekter en slik regnskapsføring kan ha. Praksis er imidlertid at alle varianter regnskapsføres som innskuddspensjon.

Hybrid eller innskudd?

Vanlige argumenter for å velge hybridpensjon fremfor innskuddspensjon er:

Sikrer livsvarig utbetaling
Bedriften betaler kostnadene i utbetalingsperioden (gir høyere pensjon)
Dersom det er valgt G-regulering: Sikrer at pensjonsbeholdningen, og dermed opptjent pensjon, vokser med alminnelig lønnsvekst i samfunnet
Mulighet til å sikre regulering av pensjoner under utbetaling

Vanlig argumenter for å ikke velge hybridpensjon fremfor innskuddspensjon er:

Det etterlatte arver ikke kapitalen
Usikkerhet om regnskapsføring
Innskuddspensjon er billigere (både fordi det ikke skal betales kostnader for pensjonister, men også fordi en slipper å betale premie for rentegaranti)