Bedrifter må ha en styringsgruppe for pensjonsordningen(e)

Både innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven (ytelsespensjon) og tjenestepensjonsloven (hybridordninger) krever at det opprettes en styringsgruppe for pensjon i bedrifter med mer enn 15 ansatte. For bedrifter som har innskuddspensjon med kollektivt investeringsvalg skal styringsgruppe opprettes også ved færre ansatte. Lovhenvisningene er:

Innskuddspensjonsloven: § 2-6
Foretakspensjonsloven: § 2-4
Tjenestepensjonsloven: § 2-4

Ikke alle bedrifter har styringsgruppe

Det er langt fra alle bedrifter som har en styringsgruppe for pensjon selv om de har mer enn 15 ansatte, og selv om slik styringsgruppe skulle vært opprettet. Flere bedrifter forveksler eget styre med en styringsgruppe for pensjon. Heller ikke styret i en pensjonskasse kan uten videre betraktes som en styringsgruppe.

En bedrift som ikke har styringsgruppe for pensjonsordningen i tråd med regelverket har ikke en pensjonsordning etter skattereglene.

Det er ikke helt klart i lovene hvem som skal passe på at bedriften har opprettet en styringsgruppe for pensjon, ut over bedriften selv. Forsikringsselskapene bør informere bedriften om kravet. Forsikringsselskapene pleier å skrive på forsikringsavtalen at pensjonsordningen er etter skattereglene. En slik påtegnelse kan de i prinsippet ikke skrive dersom ikke bedriften kan vise til at styringsgruppe er opprettet. Det kan også være at revisor har et eget ansvar for å sikre at styringsgruppen er opprettet for å godkjenne et regnskap med en pensjonsordning etter skatteloven.

Antall medlemmer

Styringsgruppen skal ha minst 3 medlemmer og minst ett av medlemmene skal være valgt blant medlemmene i pensjonsordningen.

Oppgaver

Styringsgruppen har uttalerett, men ikke bestemmelsesrett. Styringsgruppen skal uttale seg om:

• Saker som gjelder forvaltning og praktisering av pensjonsordningen
• Alle endringer i pensjonsordningen(e)s regelverk, herunder opphør og omdanning
• I pensjonsordninger med individuelt investeringsvalg: hvordan investeringsporteføljene skal settes sammen og medlemmenes adgang til å endre sammensetningen
• Dersom bedriften har investeringsvalg på ytelsesordningen (det vil si at bedriften kan velge annen investeringsprofil enn forsikringsselskapet): at det skal innføres slikt investeringsvalg og sammensetningen av investeringsporteføljen
• Ev. overføring av midler fra premiefond eller innskuddsfond til bedriften i de tilfellene der dette er aktuelt
• Flytting av pensjonsordningen til annet forsikringsselskap e.l.
• Ev. unntak fra medlemskap i pensjonsordningen (innskuddspensjon og ytelsespensjon)

Styringsgruppen skal få sakene til uttalelse før vedtak i saken er fattet.

I innskuddspensjonsloven er det presisert særskilt at arbeidstakerne skal få informasjon om styringsgruppen og om hvilke oppgaver den ivaretar.

Møter og eksempler på saker

Det er ikke gitt krav i loven til antall møter i året i styringsgruppen, men å ha møte minst en gang i året vil sikre at styringsgruppen ikke «glemmes» og kan være aktiv. For eksempel kan det i en innskuddspensjonsordning være aktuelt å ha på dagsorden:

• Premieutviklingen for bedriften (historisk og fremtidig) når det gjelder innskuddsfritak og ev. uføre- og etterlattepensjoner
• Om forventet avkastning i ulike aktivaklasser har endret seg det seneste året (jf. at bransjeavtale om avkastningsprognoser fra Finans Norge stadig endres)
• Utviklingen på avkastning de seneste årene på de investeringsprofilene som de ansatte kan velge mellom
• Om inngangsprofilen (standardvalget) på investeringer for nyansatte er endret eller bør endres
• Om det er aktuelt å gjøre endringer for eksempel i investeringsprofilene de ansatte kan velge mellom eller i risikodekningene (uføre- og etterlattepensjon)

For foretakspensjon er det vanlig å gå gjennom den årlige kontoutskriften til pensjonsordningen i styringsgruppen.

Det er stadig endringer i regelverket for pensjonsordninger. Noen eksempler på saker som bør ha vært forelagt styringsgruppen er:

• Endring av uførepensjonsordning (det var lovpålagt å endre uførepensjonen i 2016, men det var frivillig til hvilket nivå, ev. å opphøre med ordningen, eller opprette uførepensjon at den skal endres innen utgangen av 2016, men ikke til hva).

• Endring av «knekkpunkt» i innskuddssatsene fra 6 til 7,1 G i 2014 (G er folketrygdens grunnbeløp, p.t. kr. 111 477) (det er var lovpålagt å endre knekkpunktet, men det er var ikke gitt om innskuddssatsene skal skulle vurderes samtidig).

•I 2022 ble det lovkrav om at innskuddene skal regnes fra første krone, det ble ikke lenger frivillig å trekke fra 1 G.

• Vurdering av om ansatte under 20 år eller med mindre enn 20 prosent stilling skal være med i pensjonsordningen.

• Ved overgang til ny pensjonsordning, for eksempel fra ytelsespensjon til innskuddspensjon eller hybridpensjon: hele den nye forsikringsavtalen og vilkårene, herunder både reglene for alderspensjon og uføre- og etterlattepensjon.

Artikkelen er levert av Actecan, som Juristforbundet også har en avtale om individuell pensjonsrådgivning med.