Bedre regulering av fripolisene i fremtiden?

De fleste som har vært hos en arbeidsgiver i privat sektor med ytelsespensjon har fått en fripolise. Fripolisen er en ferdig betalt pensjonsforsikring som garanterer en pensjon av en bestemt størrelse. Det er de som enten har sluttet hos arbeidsgiveren, eller som har vært ansatt hos en arbeidsgiver som har gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon eller hybridpensjon, som har fått en fripolise.

Det er tillatt å flytte alderspensjonen i fripolisen over i en avtale uten avkastningsgaranti, men med eget investeringsvalg. Det vil si at innehaveren av fripolisen overtar investeringsrisikoen fra forsikringsselskapet. Denne muligheten er ikke drøftet her.

Hvorfor fripolisene ikke får regulering

Da arbeidsgiver betalte premie for ytelsespensjonsordningen var denne premien på en måte rabattert, ved at det var tatt hensyn til avkastning i fremtiden. Dermed ble premien lavere enn den ellers ville blitt. I tabellen under er det vist eksempler på hvordan forskjellige antagelser om rente/avkastning i løpet av ett år kan gi forskjellig behov for innbetaling for at kapitalen i slutten av året skal være av en viss størrelse.

Innskudd kapital ved begynnelsen av året i kr	Rente	Kapital ved slutten av året i kr
9 615	4 %	10 000
9 709	3 %	10 000
9 804	2 %	10 000

 

For å få 10 000 kr i slutten av året må renten minst være den forutsatte renten.

Tilsvarende er det for fripolisene. Mange fripoliser har en rentegaranti på 4 prosent. De fleste har imidlertid en lavere gjennomsnittlig rentegaranti, siden premien kan ha vært betalt ut fra forskjellige rentegarantier forskjellige år. Før 2004 ble alle premier beregnet med en rente på 4 prosent. Fra og med 2015 blir alle premier beregnet med en rente på 2 prosent.

Fripolisene kan ikke reguleres før avkastningen ett år er høyere enn renten pensjonsleverandørene garanterte da premien ble betalt. Samtidig har pensjonsleverandørene fått lov til å ta en del av avkastningen som overstiger den garanterte renten, først for å bygge opp avsetninger til kostnader for all fremtid, dernest for å øke pensjonskapitalen for hver fripolise for at det skal tas høyde for at folk lever lenger. Til slutt kan selskapet hvert år fastsette hvor mye av avkastningen som skal kunne gå til noe som kalles for tilleggsavsetninger. Tilleggsavsetninger er en buffer mot dårlig avkastning.

Pensjonsleverandørene er forsiktige i hvordan de plasser fripolisemidlene, for de må sikre seg at de ikke går på tap. Forsiktige plasseringer gir lav forventet avkastning, men jevnere avkastning enn mer risikofylte plasseringer.

Som nevnt over ble premier betalt med en rentegaranti på 4 prosent før 2004. Det betyr at de fleste fripoliser som er under utbetaling har en rentegaranti på 4 prosent eller litt mindre. For eksempel hadde Storebrand og DNB en gjennomsnittlig kapitalavkastning i 2016-2020 på henholdsvis 4,51 og 3,83 prosent. Med avkastning på under 4 prosent må det være en lavere grunnlagsrente på fripolisen enn 4 prosent for at den skal få tildelt overskudd.

Forslag fra Finanstilsynet

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet og med bakgrunn i en rapport utarbeidet av Finansdepartementet, Finanstilsynet og Arbeids- og sosialdepartementet, utarbeidet forslag til mulige tiltak for å sikre bedre regulering av fripoliser i fremtiden, og/eller økt fleksibilitet for kunden. Forslagene fra Finanstilsynet til endringer, som har vært på høring, er:

1. Slå sammen tilleggsavsetninger og kursreserver til et bufferfond, og tillate at dette kan brukes på negativ avkastning
2. Annen verdivurdering av enkelte verdipapirer
3. Mulighet for mer fleksibel oppbygging av tilleggsavsetninger
4. Alternativt tillate at tilleggsavsetninger benyttes til å dekke negativ avkastning
5. Bruk av tilleggsavsetninger for pensjonister i fripoliser
6. Pensjonsleverandøren skal kunne betale for fjerning av avkastningsgarantien om kunden går over på investeringsvalg
7. Minstegrense for utstedelse av fripolise
8. Raskere utbetaling av lave pensjonsytelser

Så langt har Finansdepartementet fulgt opp punkt 3, 6, 7 og 8, samt punkt 1 for kommunale pensjonsordninger med lov-/forskriftsendring. Departementet har allerede lagt bort punkt 2. Det kom mange innvendinger og kommentarer til de andre forslagene i høringsrunden, så de er fremdeles til vurdering.

Tilleggsavsetninger er nærmere forklart lenger ned. Kursreserver er forskjellen på bokførte verdier og markedsverdier, det vil si ikke-realisert avkastning.

Finansdepartementet la i sitt høringsbrev vekt på at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i regelverket som rokker ved retten til de garanterte ytelsene eller den garanterte renten til kunden.

Noen av forslagene øker kundens valgfrihet, og vil dermed åpenbart være til fordel for kunden. Dette gjelder punkt 6 og 8 over, om at pensjonsleverandøren skal kunne betale for fjerning av avkastningsgarantien om kunden går over på investeringsvalg, og mulig raskere utbetaling av lave pensjonsytelser.

De andre forslagene til endringer gjelder virksomhetsreglene for pensjonsleverandørene. Forslagene er først og fremst begrunnet i større mulighet for tilpasning i kapitalforvaltningen for livselskapene, som på sikt kan gi kunden bedre avkastning, og dermed bedre regulering av fripolisene. Finansdepartementet gir uttrykk for at de bare vil gjennomføre disse endringene dersom det blir tilstrekkelig godtgjort at endringene er til kundenes fordel.

Tilleggsavsetninger

Mange av forslagene fra Finanstilsynet går på annen håndtering av tilleggsavsetninger enn i dag. Tilleggsavsetningene er som nevnt over en buffer mot dårlig avkastning. Denne bufferen kan benyttes dersom pensjonsleverandøren oppnår lavere avkastning enn den garanterte, men den kan ikke benyttes til å dekke negativ avkastning. Pensjonsleverandørene kan hvert år avgjøre om de ønsker å sette av noe av overskuddet til kundene i tilleggsavsetninger. Det er imidlertid noen fastlagte regler for håndtering av tilleggsavsetninger:

• Dersom en del av overskuddet settes av som tilleggsavsetninger må alle kontrakter få avsatt samme prosent
• For kontrakter som har lavere tilleggsavsetninger enn 3,5 prosent av pensjonsmidlene kan det likevel avsettes mer i tilleggsavsetninger enn for andre kontrakter
• Dersom tilleggsavsetningene overstiger 12 prosent av pensjonsmidlene, skal resten gå som overskudd på fripolisen
• Ved utbetaling av fripoliser vil det hvert år frigjøres noe tilleggsavsetning, siden pensjonskapitalen blir mindre. Disse frigjorte midlene skal brukes til å øke pensjonen.

Kortfattet om de forskjellige forslagene og status i januar 2022

1. Slå sammen tilleggsavsetninger og kursreserver til et bufferfond, og tillate at dette kan brukes på negativ avkastning

Dagens regelverk skiller mellom tilleggsavsetninger og kursreserver.

Regelverket gir begrensninger på kapitalforvaltningen til pensjonsleverandørene, og det gir høye solvenskrav. Finanstilsynet har derfor foreslått å slå sammen tilleggsavsetninger og kursreserver i et bufferfond som også kan benyttes til å dekke negativ avkastning. Samtidig vil det ikke være noe tak på hvor mye som kan settes av i bufferfondet. Det blir dermed i langt større grad enn i dag, opp til pensjonsleverandøren å vurdere hvert år om noe eller hele avkastningsoverskuddet skal tilbakeføres til kunden.

Forslaget er ganske omfattende og er ment å gi pensjonsleverandørene en veldig mye større frihetsgrad i sin kapitalforvaltning i dag, fordi de får langt lavere risiko knyttet til kapitalforvaltningen. I teorien vil pensjonsleverandørene være mer villige til å ta risiko i forvaltningen av pensjonsmidlene ved en slik løsning enn i dag. Dette vil kunne øke forventet avkastning. Om reell avkastning blir større vil avhenge både av hvordan pensjonsleverandørene faktisk innretter seg innenfor et slikt nytt regelverk, samt utviklingen i finansmarkedene.

Det vil bli opp til pensjonsleverandøren å avsette til bufferfondet, eventuelt frigjøre noe fra fondet for den enkelte kunde. Unntaket kan være i utbetalingsperioden, som omtales i punkt 5 under.

Fra 2022 er det innført bufferfond for kommunal tjenestepensjon. Dette ble innført med bakgrunn i flyttereglene for tilleggsavsetninger og kursreserver og mulighet for flyttearbitrasje. Det ser foreløpig ikke ut til at noe tilsvarende vil bli innført knyttet til forvaltning av fripoliser, blant annet fordi det ikke er gitt hvordan og når fripolisene vil kunne bli tilført avkastningsoverskudd med et slikt regelverk.

2. Annen verdivurdering av enkelte verdipapirer

Regnskapsreglene for pensjonsinnretningene angir hvordan forskjellige verdipapirer skal føres i deres regnskap.

Det finnes i dag en ekstra buffer i obligasjoner og/eller utlån som regnskapsføres til amortisert kost, det vil si til anskaffelseskostnaden. Muligheten for pensjonsleverandørene til å føre disse papirene til amortisert kost reduserer pensjonsleverandørenes risiko knyttet til den årlige avkastningsgarantien. Det varierer hvor mye slike buffere som finnes i de forskjellige pensjonsleverandørene.

En slik endring vil gi pensjonsleverandørene mindre fleksibilitet i sin kapitalforvaltning, men det kan være avhengig av internasjonale regler om endringen uansett må gjennomføres.

Finansdepartementet besluttet i mai 2020 å ikke gå videre med dette forslaget.

3. Mulighet for mer fleksibel oppbygging av tilleggsavsetninger

Dersom det foreslåtte bufferfondet ikke innføres, foreslås det at pensjonsleverandørene kan ha en større fleksibilitet i oppbyggingen av tilleggsavsetninger enn i dag. Dette kan gi en «riktigere» og bedre kundetilpasset buffer. Pensjonsleverandørene må i så fall lage retningslinjer for slik fleksibilitet.

Større fleksibilitet i oppbygging av tilleggsavsetninger vil kunne gi pensjonsleverandørene større valgfrihet i kapitalforvaltningen enn i dag, og vil dermed kunne gi noe høyere forventet avkastning.

Finanstilsynet har utarbeidet en forskrift som gir pensjonsinnretningene mulighet for mer fleksibel oppbygging av tilleggsavsetninger. Forskriften har vært på høring og er ventet å bli satt i kraft i 2022.

4. Alternativt tillate at tilleggsavsetninger benyttes til å dekke negativ avkastning

Dersom det foreslåtte bufferfondet ikke innføres, foreslås det at tilleggsavsetninger skal kunne brukes ved negativ avkastning. Dette vil gi pensjonsleverandørene større valgfrihet i kapitalforvaltningen enn i dag, og vil dermed kunne gi noe høyere forventet avkastning.

Finansdepartementet har så langt ikke fulgt opp dette forslaget, annet enn ved innføring av bufferfond i kommunal tjenestepensjon. Dette bufferfondet vil som nevnt kunne brukes også ved negativ avkastning.

5. Bruk av tilleggsavsetninger for pensjonister i fripoliser

Pensjonistforbundet mener at dagens praksis med hvordan tilleggsavsetninger blir tilført pensjonister med fripoliser, og gir økning i pensjonen, ikke er hensiktsmessig, og gir en utbetaling av tilleggsavsetningene for sent i livet.

Pensjonistforbundet har foreslått en rekke muligheter for at pensjonistene skal få ut en større andel av, eventuelt alle, tilleggsavsetninger tidligere enn i dag. Finanstilsynet har forslått en nedtrapping av bufferkapital/tilleggsavsetninger etter 67 år. Tilsynets forslag vil ikke ha betydning for andre enn de fripolisene som har ganske høye tilleggsavsetninger.

Finansdepartementet har i Prop. 223 L (2020-2021) varslet at det tar sikte på å følge opp høringsforslaget med forslag regler som gir noe raskere utbetaling.  

6. Pensjonsleverandøren skal kunne betale for fjerning av avkastningsgarantien om kunden går over på investeringsvalg

Kunder som velger å gå over til investeringsvalg på sin fripolise endrer risikoen knyttet til avkastning, ved at en garantert rente blir fjernet, og at det ikke lenger vil være noen rentegaranti.

Fra 01.01.2022 kan pensjonsinnretningene gi en kompensasjon for bortfall av avkastningsgaranti ved overgang til investeringsvalg, og det er i foretakspensjonsloven gitt noen overordnete retningslinjer på hvordan slik kompensasjon skal beregnes. Det er ikke obligatorisk for pensjonsinnretningene å gi slik kompensasjon, det vil si at den enkelte fripoliseinnehaver ikke har noen rett på slik kompensasjon.

7. Minstegrense for utstedelse av fripolise

Hvis pensjonskapitalen er liten har ikke den enkelte rett på en fripolise, men har likevel rett på oppspart kapital (premiereserve og tilleggsavsetninger). Praksis i dag er, i tråd med tidligere regelverk, at dersom premiereserven er mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp, G, så overføres midlene til en individuell pensjonsavtale. Ellers lages det en fripolise.

Ved overføring til individuell pensjonsavtale vil forsikringselementet som regel fjernes, dvs. at det ikke lenger kan gis livsvarig utbetaling. Til gjengjeld kan det velges en utbetalingstid ned til 10 år, minst til 77 år, og etterlatte vil få gjenstående kapital (som pensjon) ved dødsfall.

Reglene om raskere utbetaling ved lav kapital kan uansett gi kortere utbetalingstid, se punkt 8.

Fra 2022 er regelen slik at om premiereserven knyttet til alderspensjon er mellom 50 og 150 prosent av G, har den enkelte rett til at premiereserven og tilleggsavsetninger blir overført til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning (gammel IPS som har de samme skattereglene som kollektiv tjenestepensjon).

8. Raskere utbetaling av lave pensjonsytelser

Det er kostbart for pensjonsinnretningene å foreta mange små utbetalinger. For den enkelte vil det også kunne være bedre å få noe mer utbetalt over kortere tid enn en livsvarig, men svært liten, pensjon, og særlig når denne har dårlig avkastning.

Det har derfor frem til 2022 vært slik at utbetalingstiden for fripoliser (og annen ytelsespensjon) kunne tilpasses slik at årlig utbetaling ble på minst 30 prosent av G. En slik endring i utbetalingstid var det opp til pensjonsinnretningen å bestemme.

Fra 2022 ble reglene endret, og er nå slik:

• Kortere utbetalingstid slik at årlig utbetaling blir på minst 30 prosent av G kan bestemmes av pensjonsinnretningen
• Kortere utbetalingstid slik at årlig utbetaling blir på minst 50 prosent av G kan bestemmes av den enkelte
• Kortere utbetalingstid slik at årlig utbetaling blir på minst 150 prosent av G kan avtales mellom den enkelte og pensjonsinnretningen

Det er ikke foreslått tilsvarende endringer i innskuddspensjonsloven eller i tjenestepensjonsloven (som gjelder for hybridpensjon), det vil si for pensjonskapitalbevis eller pensjonsbevis.

Vil forslagene gi bedre regulering?

Det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til om de foreslåtte endringene faktisk vil gi bedre regulering av fripolisene om de blir innført. Mye av usikkerheten er knyttet til om pensjonsleverandørene faktisk vil legge om kapitalforvaltningen dersom regelverket endres. Det er også usikkert om endringene vil gi kundene en bedre oversikt og trygghet.

Det som virkelig kan hjelpe er en oppgang i finansmarkedene slik at avkastningen blir (mye) høyere.

De av forslagene som nå er gjennomført er ment å være til kundens fordel. Det forventes likevel ikke at endringene vil ha særlig betydning for reguleringen av fripoliser.